Terje Tvedts testamente: Det norske er i ferd med å bli borte

Tvedts siste bok bygger på hans tidligere analyse av norsk utviklingshjelp. Som alltid er teksten ispedd syrlige eksempler på den velmenende norske elitens forsøk på å «utvikle» et tilsynelatende ubehjelpelig Afrika. Men Tvedt fyller flere roller enn før.

Som historiker ønsker Tvedt å «skaffe oversikt, forenkle og gjøre fortiden […] begripelig.» Det er ikke enkelt. Han gyver løs på hvordan vi tenker, kategoriserer, fortolker og filtrerer historien og kunnskapen om verden, Norge og oss selv. Analysen er krevende, og selv om Tvedt skriver svært godt, hjelper det ikke at han ofte fyller setninger til randen med nyord og fremmedord. Han forblir en av de få som benytter begreper som «pidestallisert», «herolder» og «cæsarisme».