Terje Tvedts testamente: Det norske er i ferd med å bli borte

NY BOK: Fans av Terje Tvedt vil elske boken. Men hans egen posisjon er så unnvikende at mange andre bare vil rusle videre.

Publisert   Sist oppdatert

Tvedts siste bok bygger på hans tidligere analyse av norsk utviklingshjelp. Som alltid er teksten ispedd syrlige eksempler på den velmenende norske elitens forsøk på å «utvikle» et tilsynelatende ubehjelpelig Afrika. Men Tvedt fyller flere roller enn før.

Som historiker ønsker Tvedt å «skaffe oversikt, forenkle og gjøre fortiden […] begripelig.» Det er ikke enkelt. Han gyver løs på hvordan vi tenker, kategoriserer, fortolker og filtrerer historien og kunnskapen om verden, Norge og oss selv. Analysen er krevende, og selv om Tvedt skriver svært godt, hjelper det ikke at han ofte fyller setninger til randen med nyord og fremmedord. Han forblir en av de få som benytter begreper som «pidestallisert», «herolder» og «cæsarisme».

Men mens noen av oss ser stykkevis og delt, utfolder analysen seg klart for Tvedt: Innenfor hans skjema snubler norske politikere tilsynelatende inn og ut av kritikkverdige forhold – nærmest hele tiden. Tvedt kan hente eksempler fra 1980, eller 2016, analysen ligger fast, fordi den norske politiske eliten fortsatt ter seg på samme vis. Utrustet med universalismens uangripelige utgangspunkt (vi vil bare det alle land egentlig ønsker), og bistandens tilsynelatende ubegrensede ressurser, er det naturlig at dette godhetens lokomotiv bare fortsetter ned langs samme spor.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her