Kommentar

Bistand fremfor skattelettelse

Frp-velgerne trodde kanskje de ville få skattelettelser med Siv Jensen som finansminister. De kan glede seg over rekorthøyt bistandsbudsjett isteden.

Bilde: Kilian Munch / Norsk olje og gass / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Regjeringen er ferdig med å gi skatte- og avgiftslettelser. Handlingsrommet brukes til utgiftsøkninger.

De siste par årene har regjeringen varslet at det fremover blir mindre penger ekstra til både det ene og det andre, etter å ha økt offentlige utgifter til stadig nye rekordnivåer. Det de mener er at det i hovedsak er slutt på skattelettelsene, men at utgiftene fortsetter å øke, og det knapt nok kuttes på noe området. Slik er det også i årets budsjett.

En regjering der Frp har finansministeren øker bistanden nesten dobbelt så mye som de samlede skattelettelsene.

Jeg kommer tilbake til utgiftssiden senere, men for å illustrere hvordan denne regjeringen prioriterer: De samlede skatte- og avgiftslettelsene er i år på snaue 1,1 milliard (påløpt). Bare bistandsbudsjettet øker med omkring 1,9 milliarder, når inflasjonen på 1,5 prosent er trukket fra. Samferdselsbudsjettet øker med 4,5 milliarder reelt.

Sagt på en annen måte: En regjering der Frp har finansministeren øker bistanden nesten dobbelt så mye som de samlede skattelettelsene. Etter fem år med en angivelig blå regjering er det tydeligvis nødvendig å minne om skattelettelser betyr å la folk flest bestemme over egne penger, istedenfor at politikere og byråkrater gjør det.

Når vi snakker om at det gis skattelettelser så betyr det selvsagt ikke at skatteinntektene går ned, men at satser og regelverk endres slik at inntektene blir mindre enn de ellers ville ha vært. Når det går bra i økonomien, slik som nå, øker skattegrunnlaget betydelig. Dermed vil staten ta inn drøye 57 milliarder mer fra fastlands-økonomien, altså ikke medtatt oljesektoren, enn i 2018. Det utgjør en realvekst på 4,4 prosent. Regjeringens lettelser gjør altså at dette tallet ble 57, istedenfor 58 milliarder.

Samlet for perioden 2014 til 2019 viser Nasjonalbudsjettet at 13 prosent av handlingsrommet, altså de pengene som er til disposisjon etter at demografiske endringer, lovfestede rettigheter og lignende er dekket opp, blitt disponert til skatte- og avgiftslettelser, 87 prosent på økte utgifter. I år er andelen enda mindre. Med en så lav prioritering av skattelettelser blir naturlig nok alle endringer i år beskjedne.

Skatt på personinntekt endres så lite at knapt nok noen vil merke forskjell (200-300 mindre i skatt for de fleste). I tråd med skattereformen senkes skatten på alminnelig inntekt fra 23 til 22 prosent, men det aller meste av dette tas inn igjen gjennom økt bruttoskatt (trinnskatt), slik at netto lettelse blir drøye 0,6 milliarder.

Næringslivet får sitt gjennom nevnte reduksjon i bedriftenes overskudd til 22 prosent, samt at fradraget i verdsettelsen av såkalt «arbeidende kapital» i formuesskatten, en KrF-kjepphest, økes fra 20 til 25 prosent. Men samtidig dras det inn igjen 3 milliarder gjennom skjerpelse av beskatningen av forsikrings- og pensjonsforetak, slik at næringslivet samlet må betale omkring 0,9 milliarder mer.

Avgiftene, som økte betydelig i fjor, reduseres i år med omkring 1,4 milliarder kroner netto. Det viktigste her er at sjokolade- og sukkeravgiften, som ble dramatisk økt i en hestehandel i forbindelse med forrige budsjettbehandling, settes tilbake til 2017-nivå. Det gir et inntektstap (påløpt) på 1 milliard. Årets økning har ført til en så kraftig økning i grense- og netthandel at politikerne måtte snu. Avgiften på sukkerfrie drikkevarer, som også ble satt kraftig opp, beholdes imidlertid på samme nivå.

Elavgiften settes ned med 1 øre/kWh, eller 650 millioner, etter å ha økt med drøye 3,5 øre i tidsrommet 2014-2016. Dette ble politisk nødvendig siden kvoteprisen på CO2 i det europeiske kraftmarkedet, som også slår inn i kraftprisen i Norge, har økt kraftig.

I fjor foreslo regjeringen netto skattelettelser på omkring 3 milliarder kroner. Etter å ha forhandlet med KrF, et parti som rett og slett elsker skatt, ble resultatet beskjedne 600 millioner. I år er det lite å hente i å reversere skattelettelser, siden de ikke lenger finnes. Resultatet blir derfor, som det pleier å bli, og særlig nå som regjeringen må innsmigre seg ekstra mye hos KrF, å spise enda mer av oljeformuen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden