SPALTIST

Motstand mot «vaksinenasjonalisme» er misforstått godhet

Det er feil å hevde at det ville vært usolidarisk for Norge å forhandle om vaksiner på egenhånd. For en rekke fattige land med ung befolkning kan smittetiltakene gjøre mer skade enn sykdommen.

Publisert

Vi blir alle fortalt at vi må ta på vår egen oksygenmaske før vi hjelper barna våre om vi er så uheldige å komme i trøbbel under en flytur. Er det slik vi burde tenke når det kommer til vaksiner mot koronaviruset, eller bør vi gjøre som flere norske hjelpeorganisasjoner foreslår, og heller sørge for at vaksinene blir fordelt likt mellom utviklingsland og oss her i nord? Eller er dette misforstått godhet, som ikke bare går utover nordmenn, men også, hvis vi ser litt nærmere på problemstillingen, dem vi sier vi vil hjelpe lenger sør?

Norge har ikke kommet særlig langt i vaksineringen av befolkningen, og per 15. januar hadde kun 32 000 fått sin første dose. Israel, derimot, har allerede kommet så langt at de ser ut til å ha vaksinert hele befolkningen – 8,9 millioner – innen utgangen av mars. Storbritannia følger hakk i hæl, og har lovet at alle voksne som ønsker vaksine skal ha fått det innen sommeren er over. Et titalls millioner vil være vaksinert til våren, sier Johnson-regjeringen. Norge har så langt mottatt 50 000 doser. Folkehelseinstituttet sier at full vaksinasjon vil være oppnådd innen oktober, mens helseministeren sier sommeren. Per i dag ligger Norge på sisteplass i antall doser per capita, ifølge Our World in Data.

Forhandlet frem egne avtaler

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her