DEBATT

Demokratiet forfaller – på tide å tenke nytt

DEBATT: Når vår trygge havn ikke lenger er trygg, må samfunn begynne å tenke nytt. Bitcoin kan være med på å føre demokratiet inn i en trygg digital havn for det 21. århundre.

Publisert Sist oppdatert

Det er få grunner til å tro at demokratiet ser likt ut i Norge om 30 år. Før demokratiet forfaller helt i verden, er det lurt å se etter alternative løsninger. Sosiologen Larry Diamond har beskrevet konseptet om hvordan demokratiet mister fotfeste, med begrepet «demokratisk resesjon». Demokratisk resesjon har vært den gjeldende trenden i verden siden 2006, ifølge Journal of Democracy. Dette er svært problematisk av flere grunner. Vårt felles prosjekt om en verden uten fattigdom, krig og klimakatastrofer er nærmest umulig å løse uten demokrati. Derfor burde demokratikrisen priorities på et høyere nivå enn andre kriser.

Demokratiet må gå på offensiven

I rapporten The Global State of Democracy Report 2021 blir en løsning skissert: «Den beste måten å forsvare det demokratiske prosjektet på, er å gå på offensiven, revitalisere det og få det til å leve opp til løftet». Et håp skimtes, for dem som er åpne for å tenke nytt.

Penger påvirker alt

I 2017 trådte forvaltningsreformen i kraft, som satte et tydelig skille mellom stat og kirke. Den tette koblingen mellom den norske stat og kirke tålte ikke tidens tann. Hvis demokratiet fortsetter i en negativ trend, blir det etterhvert nødvendig å skille stat og penger. Få ting skaper endringer så fort som en økonomisk krise. Siden finanskrisen i 2007/08 har det vært en sammenhengende unntakstilstand i verdensøkonomien. På denne tiden har vi sett en økende skepsis til institusjoner generelt, og finansinstitusjoner spesielt. I Nederland ble nylig inflasjonen målt til 14,5 prosent – dette får uønskede konsekvenser for demokratiutviklingen i landet, da vi historisk har sett at økonomisk ustabilitet har gitt grobunn for økt populisme og autoritære ledere.

Fiat favoriser myndighetene

I et hundreårsperspektiv er vårt pengesystem relativt nytt. Helt frem til andre verdenskrig kunne man bruke pressede te-brikker som penger i deler av Asia. Først i 1971 kunne man se ferdigstillelsen av pengesystemet vi lever under i dag, kalt fiat-penger. Fiat kjennetegnes ved at myndigheter selv velger hvor mye penger som er i omløp, hvem som skal få de nye pengene og hvor mye det skal koste å få dem. Her i landet bestemmes dette i stor grad av styringsrenta til Norges bank. Dette skiller seg drastisk fra tidligere pengesystemer hvor fysisk knapphet var grunnfjellet som indikerte hva penger var verdt. Med fiat vil maktforholdet mellom myndighetene og innbyggere alltid favorisere førstnevnte. Hva hvis det var omvendt?

If it ain't broke... Why fix it?

Norge – med oljefondet i spissen – er i en fantastisk økonomisk posisjon, men utenfor Norges grenser er det storm i sikte. Stormer skiller seg fra uvær ved at de sjelden er regionale.

Professor i statsvitenskap Tore Wig og seniorforsker Andreas Tollefsen forteller i boka The Deep Roots of Modern Democracy at demokrati har røtter ved kysten. De forteller at demokratiet har vokst seg sterkere frem der det er naturlig utløp for gode havner. Norges land er full av gode havner og det har gjort underverker for demokratiet vårt. Dette er fordi mennesker ved havner lett kan utveksle ideer, varer, tjenester og samtidig flykte fra autoritære ledere.

Bitcoin, en trygg havn

Bildet viser fysiske butikker som aksepterer Bitcoin, ifølge Wallet of Shatoshi.
Bildet viser fysiske butikker som aksepterer Bitcoin, ifølge Wallet of Shatoshi.

Det finnes utallige linser å se verden gjennom – klassemotsetninger, kjønn, geopolitikk eller økonomi. At Bitcoin kan bli viktig for demokratiet blir best forklart ved å forstå Bitcoin som en trygg havn. Dette kan forklares med at systemet baserer seg på tillit til koden, ikke til politikere, finans- og bankfolk. I Norge stoler vi på banken vår, som i dette øyeblikk nyter stor tillit. Det gjør derimot ikke bankene i flere deler av verden. I mai var jeg på menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum, og der fortalte Jaroslav Likhatsjevskij om den eskalerende situasjonen i Hviterussland. Demokratibevegelsen han jobber for, BYSOL, innså at 100 prosent av alle transaksjonene de gjorde ble overvåket av myndighetene. Siden Jaroslav risikerer å bli fengslet for å motta støtte fra utlandet, har de begynt å bruke Bitcoin. En selvfølge for noen. Helt fjernt i trygge Norge. Akkurat nå.

Autoritære ledere mister sin X-faktor

På samme konferanse kom det fram hvordan Bitcoin er en trygg havn for innbyggere som lever under autoritære regimer. Roya Mahboob er en tech-gründer fra Afghanistan. Hun fortalte om hvordan Bitcoin ble et verktøy for å trenge gjennom de fysiske og sosiale barrierene regimet opprettholder. I Afghanistan er det nærmest umulig for kvinner å få tilgang til banktjenester og menn har en tendens til å konfiskere kontanter i hjemmet. Bitcoin har muliggjort hennes suksess som gründer, men det har også lagt til rette for en rømningsplan. At flyktninger kan rømme fra hjemmet sitt med verdiene sine lagret på et passord er noe alle menneskerettighetsorganisasjoner burde rope høyt om.

En verdifull havn er strategisk plassert, slik at handel mellom nasjoner og byer går den raskeste og tryggeste veien. I mars kunne vi lese i E24 om hvordan penger risikerte å fordufte i løse luften, hvis man overførte fra en norsk til en ukrainsk bank. Bitcoin fungerer som en trygg havn, ved at den gir alle verdens borgere lik tilgang til verdens sikreste nettverk. En beskyttet havn, som har god plass til alt fra cruiseskip til robåter, som gir samme ly for stormen enten man er fattig eller rik.

You get a car, and you get a car, and you get a car

Demokrati i det 21. århundre burde kreve strengere krav til økonomisk ansvarlighet av myndighetene. Det burde finnes et bedre system enn at enhver sittende regjering har evne til å justere pengemengden etter sitt politiske ønske. Desto mer penger i omløp, desto mer fornøyde innbyggere på kort sikt, men desto mer inflasjon. Ikke bare skaper en økende pengemengde inflasjon, det skaper også økende forskjeller mellom fattige og rike. Det er fordi nyopprettede penger ikke blir jevnt fordelt i en befolkning, men favoriserer de som allerede har mye (Cantillon-effekt). Alternativet Bitcoin tilbyr, er en fastsatt pengemengde på 21 millioner. Det er dessverre ikke en magisk tryllestav som fikser alle problemer, men det betyr at alle mennesker spiller med like spilleregler.

Powered by Labrador CMS