NYHET

NRK ble denne uken felt i PFU for et innslag på Dagsrevyen julaften i fjor som blant annet viste en talsmann for den såkalte Folkerepublikken Donetsk hevde at ukrainsk-støttede grupper planla å bruke kjemiske våpen.

– NRK kunne med fordel vært mer kritisk mot egen dekning av den åtte år lange konflikten i Ukraina

NRKs utenriksredaktør aksepterer at Ukraina-innslaget på julaften brøt god presseskikk, men fremholder at dekningen generelt har vært god. NRK har i årevis hatt en for svak dekning av Russland og landets rolle, mener kritiker.

Publisert Sist oppdatert

Et innslag på NRK Dagsrevyen julaften i fjor skapte sterke reaksjoner blant enkelte seere. Reportasjen, som var fra den krigsrammede regionen Donbas i Øst-Ukraina, viste blant annet russiske konvoier ankomme med mat, medisiner og vaksiner og et intervju med en talsmann for den såkalte Folkerepublikken Donetsk. Han anklaget ukrainsk-støttede grupper for å planlegge krigsforbrytelser i form av kjemisk krigføring. Materialet i reportasjen kom fra den russiske statskontrollerte kanalen RU-RTR og var videreformidlet til NRK av Associated Press.

Sendingen kan ses her.

Innslaget ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av blant andre Ukrainas ambassadør til Norge Viacheslav Yatsiuk, som mente at statskanalen hadde videreformidlet russisk desinformasjon. Yatsiuk anførte brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2 (om opplysningskontroll og kildebredde), 4.13 (om retting og beklagelse av feilaktige opplysninger) og 4.14 (om rett til samtidig imøtegåelse for de som utsettes for sterke beskyldninger).

Tirsdag kom konklusjonen fra PFU: NRK hadde brutt god presseskikk da de sendte innslaget fra Donbas på Dagsrevyen. Det var på punkt 3.2 i VVP utvalget mente statskanalen hadde sviktet.

– Burde tatt tydeligere forbehold

Utenriksredaktør i NRK Sigurd Falkenberg Mikkelsen forteller Minerva på telefon at de aksepterer vurderingen.

– Ja, den aksepterer vi. Vi tar avgjørelsen i PFU til etterretning og har forståelse for den. Vi burde tatt tydeligere forbehold og gitt bedre kontekst i dette innslaget.

– Hvorfor aksepterte da ikke NRK dette før behandlingen i PFU?

– PFU-prosessen måtte få gå sin gang. Fra NRKs side var vi opptatt av å gi bakgrunn for vurderingene som lå bak. Det var opp til PFU å vurdere hvorvidt det var brudd på god presseskikk. NRK var også forberedt på å gi en beklagelse.

Falkenberg Mikkelsen forklarer at NRK mottar innslag som kommer via de store nyhetsbyråene, men som er laget av tredjeparter. Mens klippet som ble vist i Dagsrevyen julaften var spilt inn av den statlige russiske kanalen RU-RTR, var det Associated Press som sendte det til Marienlyst. Han understreker at han nevner dette for å forklare prosessen, ikke som en unnskyldning for NRKs beslutning om å bruke klippet.

– NRK er selvstendig ansvarlig for innholdet vi publiserer. Dette innslaget var noe vi fikk tilsendt, ikke noe vi aktivt lette etter. Å publisere det på den måten vi gjorde, var en feil, men intensjonen var å gå mer inn i hva som foregår på den andre siden av grensen og få en bedre forståelse av det. Men vi skulle gjort en bedre jobb, erkjenner han.

Russisk fjernsyn sendte en lenger versjon av reportasjen fra Donbas 22. desember i fjor. I innslaget, som ble omtalt av det statlige nyhetsbyrået TASS, hevder talsmannen fra Folkerepublikken Donetsk at USA hadde fraktet en 300 kilos beholder med nervegift inn i Ukraina, og at amerikanske militærinstruktører var på plass i området.

Falkenberg Mikkelsen er usikker på om dette var med i klippet NRK fikk formidlet via AP, men forteller Minerva at han i utgangspunktet tror at det som ble vist på Dagsrevyen var hele innslaget NRK fikk tilsendt.

– Dekningen har vært solid og god

– Er bruddet på VVP 3.2 et engangstilfelle, eller har NRK ikke vært kildekritiske nok i dekningen av russisk stoff generelt og konflikten mellom Russland og Ukraina spesielt?

– Jeg mener vi har gjort et enkeltstående feilgrep. Samtidig har dette vært en anledning for å øke vår generelle bevissthet rundt bruk av bilder fra tredjeparter som kommer inn til NRK.

– NRK har også tidligere høstet kritikk for å ha gitt en fremstilling av Ukraina-konflikten som ligger nærmere en russisk enn en nøytral versjon – for eksempel har krigen i Donbas vært omtalt som en «borgerkrig», mens Ukraina og uavhengige eksperter har vært tydelige på det mellomstatlige aspektet ved konflikten helt siden 2014. Hva tenker du om det i dag?

– NRK har dekket konflikten mellom Russland og Ukraina, og vært tydelig bl.a. på at Krim er annektert og at det er folkerettsstridig. Vi hadde folk på Krim da Russland okkuperte halvøya i 2014. Det har også fremkommet tydelig i dekningen vår at Russland har betydelig innflytelse i de separatistkontrollerte områdene. Det er alltid ting man kan bli bedre på, men grunnleggende sett mener jeg at dekningen har vært solid og god.

– NRK har de siste månedene også fått kritikk for i stor grad å ha benyttet seg av eksperter som har vært kjent for å forstå konflikten i lys av Russlands angivelige frykt for vestlig ekspansjon – og som har anklaget Vesten for å øke spenningen. Eksperter som Julie Wilhelmsen i NUPI og Tormod Heier ved Forsvarets høgskole var hyppige gjester i studio og intervjuobjekter i nyhetsartikler før invasjonen i februar. De to representerer langt fra noen konsensus blant faglige eksperter. Hva er grunnen til at disse har fått såpass mye dekning i NRK?

– Vi vurderer fortløpende bruken av eksperter og eksterne kilder. Og vi skal speile et mangfold av kilder og til dels også meninger, slik at folk kan danne seg en god og selvstendig mening. Kildene du nevner, ble brukt sammen med mange andre kilder, de er på ingen måte de eneste som ble brukt i oppkjøringen til invasjonen i februar.

På spørsmål om NRK har vært flinke nok til å presentere motstridende syn samtidig i dekningen, svarer Falkenberg Mikkelsen at han samlet sett mener kanalen har gitt et godt bilde av situasjonen.

– Så kan balanse og vekting i enkeltstående sendinger eller saker diskuteres, men til grunn for diskusjon må det ligge at vårt oppdrag er å gi et bredt og sammensatt bilde av situasjonen. Da må det også inkluderes synspunkter man kan være faglig uenig i. Det er aldri sånn at det finnes noen som alltid har rett.

Totalt sett mener han at NRK har benyttet seg av flere forskjellige ekspertkilder og at det er viktig å belyse forskjellige sider i denne konflikten. Men han forklarer at NRK hele tiden vurderer dette fortløpende for å treffe den virkelighetsbeskrivelsen man presenterer for publikum så godt som mulig.

At NRK sammenlignet med andre store, norske medier har skilt seg ut med et mer «russisk-vennlig» narrativ, er han ikke enig i. Oppløpet til krigen er dekket på en skikkelig og god måte, mener han.

– Jeg tror de som fulgte dekningen vår var godt i stand til å forstå hvilke farer som lå foran Ukraina og Europa og hva som sto på spill for Ukrainas del. Jobben vår er ikke å komme med skråsikre spådommer, men å lage reportasjer og analyser som speiler virkeligheten. Det russiske perspektivet skal også med, men akkurat dette dominerte ikke nyhetssendingene. Vi hadde hyppig bruk av våre folk på reportasjereiser i Ukraina, langs fronten, i Brussel, Moskva og Washington D.C. Jeg mener vi ga bredt og godt utgangspunkt for å forstå hva som skjedde.

Falkenberg Mikkelsen mener likevel at NRK i etterpåklokskapens lys kanskje i enda tydeligere grad kunne vektlagt et mer overordnet perspektiv om hvor Russland er på vei og muligens tematisert vanskeligheten med å ta en krig mellom to europeiske stater innover seg.

– Kanskje vi i for stor grad brukte egen rasjonalitet til å forstå andres virkelighet. Jeg synes intervjuet vi hadde med Timothy Snyder i Urix denne uka var innom viktige spørsmål. Dette er store spørsmål som går inn i den brede samfunnsdebatten. Uavhengig av dette, mener jeg reportasjene vi laget, og måten vi speilet russisk og ukrainsk virkelighet på, var både solide og etterrettelige og vi fikk frem faren for en storkrig og hvilke konsekvenser det ville få.

– Mikrofonstativ for russisk propaganda

Bjørn Johan Berger var en av de som reagerte kraftig på Dagsrevyens innslag på julaften. Han er økonom og samfunnsdebattant, og publiserte en mediekritikk i Minerva i romjulen, hvor han blant annet skrev at «kildekritikken er fullstendig fraværende» i reportasjen.

– Hva fikk deg til å reagere på innslaget?

– Jeg har fulgt med på konflikten i Donbas siden 2014 og har lært meg en del om russisk propaganda. Sannsynligheten for at reportasjen fra Donetsk stemte, skjønte jeg umiddelbart var lav. Jeg syns det var overraskende at NRK opptrådte som et rent mikrofonstativ for russisk propaganda. Den bar preg av en svært begrenset forståelse for hvordan konflikten og Russlands desinformasjonskampanje fungerer.

Berger mener på generelt grunnlag at russisk propaganda i Vesten har vært mer vellykket enn mange kanskje tror.

– Konflikten i Donbas har vært underkommunisert og nedprioritert i forhold til dens viktighet og potensielle fare. Det er en av grunnene til at jeg og andre har fulgt så nøye med. Mediene har ansett dette som en konflikt langt borte, som har bidratt til at den for mange fremstår som en uoversiktlig og tåkelagt konflikt hvor detaljer og fakta er vanskelige å fastslå. Det åpner opp for russisk propaganda, som serverer løgn på løgn.

NRKs innslag fra julaften skilte seg likevel ut for ham.

– Svak Russlands-dekning

– NRK mener selv at det er snakk om et enkeltstående feilgrep og at dekningen for øvrig har vært solid og god. Hva tenker du om det?

– Det er jeg uenig i. Jeg er veldig glad i NRK, og jeg mener seriøse redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang. Nettopp derfor tror jeg NRK med fordel kunne vært mer kritisk mot seg selv om den åtte år lange konflikten i Ukraina.

Berger mener rikskringkasteren i flere år har vært for svake i dekningen av Russland og forståelsen av hvilken rolle landet har spilt internasjonalt over lengre tid. Han peker blant annet på at NRK satt av åtte timer til det som ble kalt «Temadag Russland» i juni 2018, som skulle belyse landets historie og dagens situasjon.

– I studio satt NRK-ansatte med russiske militære uniformsluer. Allerede på det tidspunktet visste vi at regulære russiske soldater hadde drept flere tusen mennesker i Donbas og i Syria – noe som fortsatt pågikk under NRKs sending – og at Russland hadde vært med på å skyte ned Malaysia Airlines Flight 17 (MH17) sommeren 2014, hvor alle de 298 uskyldige menneskene om bord ble drept.

Seansen ble beskrevet som gjort med et «glimt i øyet» fra NRK-hold, noe Berger ikke mener er godt nok. Det tyder på at man ikke har forstått hva slags handlinger som ble utført av folk ikledd de samme uniformsluene som de ansatte på Marienlyst moret seg med på TV, fremholder han.

– Dersom det hadde vært israelsk temadag i NRK, ville de ansatte da sittet med israelske uniformsluer? Og hvis NRK ikke ville gjort det samme i dag, hvorfor gjorde de det i 2018? For ikke bare var det respektløst overfor ukrainere, syrere og etterlatte etter MH17, jeg mener det er et symptom på en manglende forståelse i NRK for hva Russland hadde gjort allerede da.

– Norske medier har nedprioritert krigen i Donbas

Av norske mediers dekning av krigen i Donbas er det primært NRK, TV2, Aftenposten og VG Berger har fulgt. Han syns ikke førstnevnte kommer så godt ut, men kommenterer at det også er rom for forbedring hos andre aktører. Han mener at NTB har skilt seg ut negativt, mens TV2 har vist god forståelse for problemstillingen.

– Mediene generelt har behandlet konflikten i Donbas med venstrehånda. Den har vært nedprioritert. I stedet har fokuset de siste 6-7 årene ligget på USA og Donald Trump, som har fremstått sjokkerende og farlig. Etter min mening har krigen i Donbas havnet i skyggen av dette, selv om den er vel så farlig.

Og handlingene i Donbas har for mange mennesker fremstått som et sort hull, fortsetter Berger. Han trekker frem at Russlands folkerettsstridige annektering av Krim stadig trekkes frem i media, mens krigen som har pågått i Øst-Ukraina de siste årene i mindre grad nevnes eller belyses. Dekningen har vært refererende fremfor analytisk, og falsk balanse har vært et gjennomgangsfenomen, fremholder han.

– Slik har mange endt opp med en diffus oppfatning av krigen, på tross av at Russland og det russiske forsvaret har vært den drivende aktøren i krigen. I fjor omtalte for eksempel NRKs Gro Holm konflikten som en borgerkrig i en artikkel. Man kan diskutere hvor stor innflytelse Russland har i Øst-Ukraina, men å kalle kamphandlingene for borgerkrig uten kontekst er villedende.

– Situasjonen i Donbas har lenge vært uoversiktlig og partene i konflikten kaster om seg med grove påstander. Er det ikke naturlig at det tidvis gjøres feil i pressedekningen?

– Jo, jeg er enig i det, særlig når man uttaler seg på direktesendt TV. Men jeg mener krigen i Donbas er så viktig og stor at jeg skulle tro NRK ville laget en slags oppsummering om hva man faktisk vet om krigen, slik at ansatte har et skikkelig faktagrunnlag å gå ut fra. Det er stor sannsynlighet for at den blir langvarig, og således kunne det kanskje vært en idé for NRK å ha en egen korrespondent med ansvar for Ukraina og eventuelt andre land i regionen.

Berger understreker at han ikke er journalist og ikke vet hvordan store institusjoner som NRK opererer i slike tilfeller. Han hadde likevel trodd og håpet at statskanalen skulle være åpen for vennligsinnet kritikk og ha ønske om å være mer nysgjerrig på egen virksomhet.

– Jeg har stor kjærlighet for NRK, så akkurat dette har vært en slags sorg for meg. NRK er ekstremt viktig, og bør være et flaggskip for god journalistikk, ikke minst på store konflikter som denne krigen. De bør legge seg på en BBC-standard, men har et stykke igjen. Jeg mener også at Sveriges Television og Danmarks Radio leverer på et høyere nivå, selv om NRKs journalistikk har blitt bedre etter 24. februar i år, avslutter Berger.

Powered by Labrador CMS