SPALTIST

Det er en tid for følelser, men når følelsene er ute av kontroll, er det klokt å ta et steg tilbake før man lar seg rive med, skriver Kathrine Jebsen Moore.
Det er en tid for følelser, men når følelsene er ute av kontroll, er det klokt å ta et steg tilbake før man lar seg rive med, skriver Kathrine Jebsen Moore.

Veien til å lære om rasisme og urettferdighet går ikke gjennom kritisk raseteori

Teorien er splittende identitetspolitikk som deler mennesker i kategorier og setter gruppetilhørighet foran individet. Ideene er ikke interessert i fakta, men følelser.

Publisert

Hele verden ble rystet da 46 år gamle George Floyd ble drept av en hvit politimann. Hans bønn om nåde, liggende på magen med et kne på nakken som førte til hans død, har blitt møtt med universell fordømmelse. For oss som bor i land der politivold og politidrap er sjeldent, var det kanskje ekstra rystende. For mange i USA var derimot drapet på Floyd dråpen som fikk begeret til å renne over. Protester og dertil voldelige opptøyer, med påsatte branner og tømte butikker, kaos, drap og drapsforsøk i flere amerikanske byer fulgte. Organisasjonen Black Lives Matter er sentral i protestene. Antifa – en løst organisert protestbevegelse på ytterste venstre – har bidratt til å eskalere uroen, sammen med andre protestgrupper. Når isprodusenten Ben & Jerry’s, Amazon.com og for eksempel det mer hjemlige Unge Høyre, i tillegg til alle kjendisene og vanlige instagrammere som delte svarte skjermer på sosiale medier i forbindelse med #blackouttuesday, stiller seg bak denne bevegelsen, er det verdt å gå bak slagordene.

Så kan man selvsagt diskutere om det amerikanske politiets arbeidsmetoder og rutiner fører til for mange drap – både på svarte og andre minoriteter, og på hvite – og ikke minst hvordan forholdet mellom svarte og politiet er preget av mistillit, noe den svarte skribenten Coleman Hughes forklarer grundig i denne videoen. Men å redusere det til rasisme, er ikke fullt så opplagt. I en studie fra Michigan State University, viser det seg at svarte har større sjanse for å bli drept av en svart politimann enn av en hvit.

Det er lett å glemme hvor stor transformasjon det amerikanske samfunnet har gått gjennom de siste hundre årene. I begynnelsen av forrige århundre foregikk det i gjennomsnitt tre lynsjinger av svarte hver uke, peker Steven Pinker på i Enlightenment Now. I våre dager er det mellom null og ett rasemotivert drap av svarte i året, ifølge Pinkers bok. I tillegg er rasistiske holdninger drastisk redusert. I 1958 var kun fire prosent av amerikanere positive til ekteskap mellom svarte og hvite, mens i 2013 var hele 87 prosent positive til dette.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her