SPALTIST

Black Lives Matter-demonstrasjon i New York juni 2020
Black Lives Matter-demonstrasjon i New York juni 2020

Hva om Black Lives Matter tar feil?

En så formende bevegelse må kunne ses på med et kritisk blikk uten å bli utstøtt. Særlig når premissene for aktivismen ikke ser ut til å være riktige.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har noen ganger blitt spurt om jeg støtter BLM. Nå svarer jeg med spørsmålet «uttalelsen eller bevegelsen»? Uttalelsen er jo en selvfølge. Bevegelsen, derimot, er det blitt vanskelig å gi uforbeholden støtte til.

Denne bevegelsen er nå en av hovedaktørene som former politikk og kultur i USA, og til en viss grad i resten av Vesten. Den er derfor veldig viktig og utslagsgivende, og må forstås på en skikkelig måte. Men den er notorisk vrien å snakke kritisk om. Folk har mistet jobben for slikt, og ikke bare i USA. I England ble blant annet den prisbelønnede Nick Buckley, som drev en organisasjon som jobbet med vanskeligstilt ungdom, kastet ut av sin egen organisasjon for å skrive noe i nærheten av det jeg skriver her nå.

I juni ble Blackout Tuesday arrangert. Alle ble oppfordret til å legge ut bilde av en sort firkant på sosiale medier (faktisk ble artister truet til å delta i slike aksjoner, noe Herman Flesvigs manager skrev offentlig om 6. juni). Ved en skole i Drammen la en gutt ut en hvit firkant i stedet. For dette fikk han «grisebank» og måtte beklage offentlig, ifølge Drammens Tidende. Alle er klar over at å kritisere bevegelsen kommer med en høy sosial pris. Og blant kritikerne er det veldig få fornuftige og velfunderte stemmer. Det er mest skrikhalser langt til høyre.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her