Kommentar

Bli med, alle sammen!

Beto O'Rourke håper hans samlende og vinnende personlighet skal gjøre ham til president.

Bilde: crocodile. cc-by-2.0

Beto O’Rourke vil bli president, og mobiliserer stor entusiasme. Men det er litt vanskelig å få tak i hva han egentlig står for.

I morges bekreftet Beto O’Rourke det de aller fleste har trodd, at også han stiller som presidentkandidat for demokratene. Den tidligere kongressmannen fra Texas er den eneste virkelige nykommeren i feltet, som ellers i hovedsak består av senatorer. Tidligere visepresident Joe Biden er den eneste av de store navnene som enda ikke har bekreftet om han stiller.

Få utenfor Texas hadde hørt om O’Rourke før han pisket opp enorm entusiasme, med tilhørende fundraising på rekordartede $80 millioner, omkring sitt forsøk på å slå ut den sittende og svært konservative republikanske senatoren og presidentkandidaten Ted Cruz i mellomvalget i fjor høst. Til slutt ble Beto slått med snaue tre prosent, bra til demokrat i Texas å være.

Beto er kort for den spanske varianten av hans fornavn Robert, og noen vil ha det til at kallenavnet er et forsøk på å fri til hispanic-velgere i Texas, som utgjør omtrent 40 prosent og et klart flertall i hans eget kongressdistrikt. Men kallenavnet ble brukt for å skille ham fra hans bestefar med samme navn. Som etternavnet avslører, er O’Rourke, i likhet med Biden, av irsk avstamning.

Han er forretningsmann og kommer fra en relativt velstående familie. I sin ungdom spilte han i punkband, ble tatt for promillekjøring og var tidlig ute med å gå inn for legalisering av cannabis – i det helt tatt et ganske hipt image. Det er ikke tilfeldig at han nylig var stjerne på tech-festivalen South by Southwest i Austin.

O’Rourke er ikke bare fersk – han ble valgt til Kongressen første gang i 2012, men også uvanlig ung, med sine 46 år. Det kan gi ham en fordel og assosiasjoner til Obama i en kamp med et par riktig gamle (Biden og Sanders), en gammel (Warren) og noen på 50-tallet, som Harris og Klobuchar.

Ingen merkelapp, takk!

Problemet er hans manglende politiske erfaring og noe flytende politiske profil. O’Rourke er veldig opptatt av å ikke få påklistret noen merkelapp, heller ikke «progressiv», som er den mest populære i det demokratiske partiet for tiden.

I konkrete saker sklir han gjerne unna. Det er uklart om O’Rourke er for «Medicare for all», eller andre reformer som vil gi alle amerikanere helseforsikring. Han sier at han er “supportive of the concept” av en New Green Deal. Det betyr at han ikke behøver å ta stilling til alle detaljene i de temmelig vage planene som er lagt frem.

Etter tapet i senatsvalget har Beto først og fremst markert seg som motstander av Trumps innvandringspolitikk, og da Trump kom til hans hjemby El Paso for å holde tale om dette, laget Beto like godt et motarrangement, med stor oppslutning.

Høyreavvik

Siden han er fra Texas, er det kanskje naturlig at hans standpunkter så langt har vært ganske moderate – det må til for å bli valgt de fleste steder i den staten. Men hans eget distrikt, det 16. er så dominert av demokratene at forklaringen ikke holder.

I Kongressen var han medlem av New Democrat Coalition, en næringsvennlig høyrefraksjon i Bill Clintons ånd. Og han blir da også kritisert fra venstresiden for sin relativt sentrumsorienterte stemmegivning i Kongressen. Blant annet var han for frihandelsavtalen TPP. Men FiveThirtyEight plasserer ham i gruppen The Progressive New Guard, eller sentrum-venstre i partiet, sammen med blant annet Kamala Harris.

Samle, ikke splitte

O’Rourke selger et image, en tilnærming, en tidsånd, mer enn en distinkt politisk pakke. Som Jenna Johnson i Washington Post tvitret i morges: På Betos hjemmeside kan du skaffe deg plenty av valgkampeffekter, men det står ingenting om hva han mener om politiske saker.

Når de fleste av hans rivaler vil gå i strupen på Trump, er han mest opptatt av å samle folket – å bringe amerikanerne sammen igjen etter en polariserende tid. Hans slagord er: «We are all in this together». Det innebærer også, som for Biden, å kunne snakke pent om republikanere. Kontrasten til den sittende presidenten er åpenbar.

Kjemper for opprykk

O’Rourke gjorde det OK på meningsmålingene før lanseringen, typisk omkring Elisabeth Warren og litt etter Kamala Harris, og langt etter Sanders og Biden. I bettingmarkene er disse, minus Warren ganske likt i teten, med O’Rourke like i hælene, mens de øvrige ligger langt etter.

Nate Silver skrev forrige uke om Beto var over- eller undervurdert. Konklusjonen var at han ikke helt er på nivå med de nevnte tre, men i en egen klasse foran de øvrige. Det er jeg nesten enig i, bortsett fra at jeg fremdeles, selv etter en litt middelmådig lansering, har Klobuchar høyere, minst på linje med Beto.

Sanders og Harris har fått en viss oppsving på meningsmålingene etter sine lanseringene, noe de andre kandidatene ikke har fått til. Entusiasmen rundt Beto O’Rourke var litt på vei ned igjen på nyåret. Dersom han ikke får et betydelig løft ut av lanseringen, tror jeg han får det tøft. Og med Biden i racet, blir det tydeligere at O’Rourke er litt lett.

Men får han til de nærmeste ukene, og går forbi Harris, kan det bli han som samler partiet dersom det er et ungt og ferskt fjes demokratene nå vil ha.

Jeg har tidligere skrevet om disse tre kandidatene: Kamala Harris, Amy Klobuchar og Bernie Sanders. Biden forventes å lansere sitt kandidatur senest tidlig i april, og vil bli dekket da. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden