Spaltist

Blir tilliten borte?

En ny studie viser at tilliten til ens nærmeste omgivelser synker i Sverige, skriver Nina Hjerpset-Østlie. Foto: Pixabay

I Sverige viser nye undersøkelser svekket tillit i samfunnet i kjølvannet av stor innvandring. Har norske myndigheter en plan B hvis de samme tendensene skulle gjøre seg gjeldende i Norge?

På svenske myndigheters årlige kriseberedskapsmøte i oktober 2016, diskuterte man viktigheten av at landets innbyggere har høy tillit til hverandre og myndighetene. Professor i kulturgeografi Per-Olof Hallin advarte der om at manglende tillit kan føre til sosial uro.

Minskende tillit gir seg helt konkrete utslag som ulike typer konflikter, som for eksempel at det offentliges representanter i form av tjenestepersonell som politi og ambulanse blir kastet stein på når de dukker opp. I tillegg slutter innbyggerne å anmelde kriminalitet fordi de uansett ikke regner med å få hjelp. Hallin understreket hvor viktig det er for myndighetene å jobbe for å beholde den tilliten som særlig de nordiske velferdsstatene er bygget på og avhengige av for å videreføres.

Annet hvert år blir undersøkelsen European Social Survey gjennomført, og mellom 20 og 30 europeiske land deltar. I 2014 viste den at nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner, hvilket er ansett som en nødvendighet for et velfungerende demokrati. I Norge er tilliten til politiet høyest, etterfulgt av rettsvesenet og stortinget. I Statistisk sentralbyrås rapport heter det:

«For Norges og Sveriges er det dels en entydig trend at tilliten til alle institusjonene stiger fra 2004 til 2014. I Danmark og Finland er det derimot en mer negativ trend: Her var tilliten til nasjonalforsamlingen, politikere og partier større for ti år siden.»

Nå viser derimot en ny studie at den lokale tilliten, altså tilliten til ens nærmeste omgivelser, synker i Sverige. Studien er utført av Jonas Lundstedt og Simon Nissing ved Lunds universitet og skal snart publiseres. Men de funnene som er blitt kjent, viser en tydelig sammenheng mellom innvandring og synkende tillit. Den alminnelige tilliten faller i takt med økende innvandring og jo mer multietnisk samfunnet blir, og later også til å henge sammen med at store innvandrergrupper i utgangspunktet har lav tillit til det offentlige.

Med andre ord bekrefter den svenske studien delvis professor i statsvitenskap Robert Putnams rapport Bowling Alone: America`s Declining Social Capital, hvor han påviser at USA har gjennomgått en historisk ukjent kollaps i det sivile-, sosiale, organisasjonsmessige og politiske liv, med særdeles negative konsekvenser. Og mesteparten av forskningen som finnes på forholdet mellom innvandring og tillit, gjelder for øvrig europeisk innvandring, ikke dagens situasjon med stor innvandring fra Midtøsten og Afrika.

I januar 2017 viste en undersøkelse gjennomført av meningsmålingsinstituttet Inizio at andelen som nærer stor tillit til det svenske politiet har falt fra 56 til 31 prosent på bare et år.

Samme måned viste Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nationella Trygghetsundersökningen at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget nærområde på kveldstid. Det er en økning på seks prosentpoeng i løpet av tre år. Tolv prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden. Redselen ikke er ubegrunnet, da blant annet seksualforbrytelser har økt kraftig i løpet av få år. Samtidig ligger politiets oppklaringsprosent på rekordlave fjorten prosent.

Den synkende tilliten må tas alvorlig, mener den svenske migrasjonsforskeren Andreas Bergh. En ting er frykten for kriminalitet, men han påpeker også at tillit, hvorvidt man generelt stoler på folk rundt seg, i stor grad påvirker et lands økonomiske utvikling og hvordan velferdsstaten i det hele tatt fungerer.

Jo mindre tillit, jo dårligere fungerer samfunnet. Lav tillit kan for eksempel resultere i større tilbøyelighet til svindel med offentlige stønader og lavere skattevilje. Det er rimelig å se den omfattende drosjesvindelen-saken i Norge med skatt og avgifter for noen år siden, samtidig som velferdssystemet ble støvsugd for uberettigede ytelser, som et eksempel på dette. I sin tur fører slikt misbruk til strengere regler og kostbare kontrollfunksjoner. Som igjen skaper enda lavere tillit.

Dette er det som på godt norsk kalles en ond sirkel.

Noen gode nyheter er det: Studien tyder på at andre generasjons innvandrere fra «failed states» eller klansamfunn har større tillit til samfunnet enn første generasjon. Imidlertid er det slik at hjemmemiljøet, kultur, sosial arv og oppdragelse har en viss betydning for tilliten man får til omgivelsene.

Og det kan fort bli et problem, ettersom tillitssamfunnene i Norden – unike i verdenssammenheng – stadig mottar store kontingenter førstegenerasjons innvandrere fra lavtillitssamfunn.

De som følger situasjonen i Sverige, vil være klar over at konfliktlinjene Per-Olof Hallin beskriver, alt har manifestert seg i Folkhemmet.

– Vi er i ukjent terreng. Det er umulig å si hva som kommer til å hende, sier Andreas Bergh til Ledarsidorna.se.

Men det er enhver ansvarlig myndighets plikt å skaffe seg så mye informasjon som mulig hva samfunnsfreden, bærekraften og selve samfunnsinnretningens videreføring angår.

European Social Survey ble på nytt gjennomført i Norge høsten 2016, og resultatet er enda ikke kjent. Men hvis den nåværende politikken skulle vise seg å ha samfunnsomveltende konsekvenser – slik forskning jo antyder, og hvis konsekvenser begynner å avtegne seg tydelig i vårt naboland – har regjeringen i så fall en plan B?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden