Nyhet

«Blokkjede-teknologi kan forvandle offentlig sektor, men da må politikerne ta større ansvar»  

Bilde: Pixabay

Isolerte forsøk med blokkjeder har begrenset verdi, mener IKT-forsker.

Blokkjeden – teknologien bak Bitcoin – er et av vårt tids kanskje største buzz-ord i verdens politiske sfærer. Mange mener blokkjeden vil forandre hvordan offentlige tjenester opererer. I Dubai skal halvparten av alle offentlige data utveksles på blokkjeden i løpet av 2021, mens Sverige allerede har fullført et testprosjekt med blokkjede-basert eiendomsregistrering (som i følge estimater kan spare det offentlige for rundt én milliard SEK i året). I Sveits er blokkjede-industrien i stor grad regulert, mens EU-kommisjonen nylig publiserte et skriv der de åpner for å ta i bruk en europeisk blokkjede.

Hva er egentlig blokkjede-teknologi?

Men hva er egentlig blokkjede-teknologi?

En blokkjede kan sees på som et nettverk av fysiske datanoder som bruker internett til å kommunisere med hverandre.

Alle blokkjeder har ett mål: å nå såkalt konsensus. Det handler om at nettverket må komme til enighet om en gitt sannhet, for eksempel hvem som sendte hvor mange Bitcoin til hvem.

Blokkjeden finner konsensus uten å være styrt av én aktør. Kontrollen over blokkjeden skal være desentralisert, som vil si at de mange fysiske datanodene har litt «makt», men ingen har full kontroll.

Hvordan det desentraliserte nettverket kommer til enighet varierer fra blokkjede til blokkjede, men felles for dem alle er avansert kryptografi og at alle aktørene tilbys en økonomisk egeninteresse av å ikke jukse.

Resultatet er en delt digital sannhet – en distribuert database – som forsikrer brukerne om at all data på blokkjeden er beviselig unikt og umulig å manipulere umerket.

Slik muliggjør teknologien trygg deling av digital informasjon, uten at brukerne er avhengige av en sentral aktør. Det er innovasjonen som ligger til grunn for Bitcoin og andre desentraliserte kryptovalutaer.

Brukervennligheten til de såkalte kryptovalutaene er i seg selv ikke så revolusjonerende – banker har allerede liknende og bedre løsninger. Det revolusjonerende er at det foregår på et nettverk som ingen styrer, men som alle stoler på.

Omfavnelse fra myndigheter

Denne tilnærmingen – fjerning av sentral kontroll – har nå også etablert seg i konvensjonelle politiske sfærer.

Årsaken ligger i den moderne statens natur. Dagens styresett kan sees på som sluser av enorme mengder data, en voksende databehandling som koster den norske stat stadig mer.

– Data i dag er isolert og konsentrert i digitale siloer, og lite tilgjengelig på tvers av organisasjoner.

Statens monolittiske forhold til stordata er svært ressurskrevende, og eksperter mener samfunnet vil ha mye å tjene på at myndighetene gir fra seg noe sentral styring.

Strømlinjeformet databehandling

Nøkkelen ligger i hvordan blokkjede-teknologi kan sikre trygg databehandling med minimale byråkratiske inngrep.

– Med blokkjedeteknologi kan vi få et felles registreringssystem; en felles hovedbok og database som alle parter – personer, selskap og myndigheter  – kan forholde seg til, sier Svein Ølnes, forsker på IKT ved Vestlandsforsking og Bitcoin-ekspert. Han har siden 90-tallet forsket på bruk av digitale systemer i offentlig forvaltning.

Samhandling i offentlig sektor er et stort problem, sier IKT-forsker Svein Ølnes.

Eksperter som Ølnes mener at én av mulighetene blokkjede-teknologi tilbyr, er å låse opp koaguleringer i datastrømmene, samtidig som man gjør informasjonen mer tilgjengelig for borgerne.

– Manglende samhandling og ineffektiv kommunikasjon er et stort problem i offentlig sektor, sier han.

Slik løsningene er i dag forspilles det store pengesummer i et nasjonalt digitalt system med utilstrekkelig samhandling.

– Data i dag er isolert og konsentrert i digitale siloer, og lite tilgjengelig på tvers av organisasjoner.

Såkalte datasiloer er en form for datalagring der informasjonen samles i egne serversamlinger.  De mange hundre dataserverne kompliserer mye av arbeidet det offentlige gjør, siden det ofte er ressurskrevende å flytte informasjon mellom datasiloene. Effekten er en såkalt fragmentert informasjonsforvaltning, der data ikke flyter uhindret og hensiktsmessig, en tilstand borgere så vel som det offentlige lider under.

Selvstyrte registre

Ølnes forklarer at vi med blokkjede-teknologi kan ende opp med en løsning som i stor grad drifter seg selv, i motsetning til dagens tilstand, hvor storparten av alle viktige registre driftes av en tiltrodd tredjepart, for eksempel Brønnøysundregisteret.

Altinn og SDP (Sikker digital postkasse) overlapper hverandre, samtidig som det er uklart hva slags digital post som hører til i hvilken postkasse.

Med blokkjeden som et felles referansepunkt i datastrømmene vil ikke dokumenter måtte valideres og registreres av tredjeparter hver gang de bytter hender. Blokkjeden kan validere autentisiteten til et dokument automatisk, en prosess som fjerner behovet for ressurskrevende byråkratiske prosesser.

Norske myndigheter avventende

Hvordan tenker så norske myndigheter?

I mars publiserte Deloitte en utgreiing på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet der de bekrefter teknologiens potensial til å effektivisere databehandling.

De forklarer at staten bør ha en helhetlig tilnærming til integrering av blokkjede-teknologi. Sektorprinsippet styrer fortsatt mye av hvordan prosjekter og forskning foregår i offentlig forvaltning, der hvert departement med sine direktorater har ansvar for egne områder, og Deloitte gjør det klart at denne tilnærmingen gir lite mening i møte med blokkjedeteknologi.

Departementet sier på sin side at det vil være opp til hver enkelt statlig virksomhet hvordan de tester ut mulighetene.

I samtale med Minerva forklarer Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hva som er departementets strategi.

–  Regjeringen ønsker å legge til rette for forsøksprosjekter der det er behov for det. Vi har derfor tatt inititativ til studien om blokkjeder som Deloitte har utført. Min grunnholdning er imidlertid at det i siste instans må være virksomhetene i stat og kommune selv som må beslutte om de ønsker å ta i bruk blokkjedeteknologi. Det kan ikke være slik at vi velger en teknologi og deretter ser om vi finner et problem det kan løse, sier Chaffey.

Enkelt forklart er det lederne i de forskjellige nivåene i offentlig forvaltning som skal bestemme strategien, ikke omvendt.

For stort til å tenke smått

Blokkjede-entusiaster som Svein Ølnes mener på sin side at teknologien presenterer myndighetene med en alt-eller-ingenting-utfordring. Små prosjekter vil skusle bort potensialet, mens en storstilt implementering vil skape dramatiske forandringer.

–  Isolerte forsøk har begrenset verdi, sier Ølnes.

–  De kan kanskje gi noe til den aktuelle organisasjonen, men jeg tenker at dess høyere du løfter blikket, dess høyere du sikter med blokkjede-teknologi, jo bedre. Og da tror jeg du må heve blikket utover egen organisasjon. Man må se offentlig sektor under ett.

Sektorprinsippet fortsatt styrende

En storstilt implementering faller nok ikke i smak i en forvaltning der sektortenkningen fortsatt regjerer. Chaffey hevder i samtale med Minerva at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for at sektorprinsippet vil føre til en planmessig dårlig testing og implementering av den nye teknologien. Det til tross for at offentlig forvaltning under flere regjeringer har blitt kritisert av fagfolk for å tenke lite helhetlig når det kommer til digitalisering av det offentlige, og at sektortenkningen har ført til utilstrekkelige IKT-tjenester.

Ett eksempel som har høstet kritikk er utviklingen av to parallelle digitale postkasser, Altinn og SDP (Sikker digital postkasse). De to tjenestene overlapper hverandre, samtidig som det er uklart hva slags digital post som hører til i hvilken postkasse.

I en nylig utgitt rapport peker Riksrevisjonen nettopp på de digitale postkassene, og skriver at digitaliseringstiltak «ofte blir utviklet parallelt og uten den helhetlige tilnærmingen som kunne forsterket utnyttelsen av de mulighetene som ligger i å digitalisere forvaltningen».

Riksrevisjonen hevder også at «…digitaliseringen tar lengre tid og blir dyrere enn nødvendig fordi likeartede behov blir løst sektorvis og ikke tverrgående for hele statsforvaltningen
Rapporten konkluderer med at det er behov for «sterkere sentral styring av digitaliseringen i offentlig sektor.»

Foregangslandet Estland

Digitaliseringen i Estland kan tjene som et godt eksempel på Riksrevisjonens argumentasjon. Esterne implementerte blokkjede-teknologi tidlig, da de så at den kunne foredle to kvaliteter alle styresett er avhengige av: effektiv databehandling og tillit hos befolkningen.

Som et resultat er landets rettssystem blant verdens mest effektive, og estiske borgere forholder seg til et borgersentrert og forholdsvis effektivt byråkratisk system.

Nå skal det sies at de ikke har tatt i bruk blokkjede-teknologi slik vi møter den i Bitcoin, men heller et sett av de digitale innovasjonene som inngår i teknologien. Med dette som grunnmur har de drastisk effektivisert landets datastrømmer, samtidig som innbyggernes digitale sikkerhet har økt. Prosjektet har vært storstilt – en slags årelang nasjonal digital dugnad under ulike administrasjoner som har ført til et utall nyvinninger.

Nasjonal digital motorvei

En av dem er den nasjonale digitale motorveien – X road – som er sikret av blokkjede-teknologi. På den flyttes informasjon uhindret og trygt gjennom den offentlige infrastrukturen, samtidig som ulike nivåer av konfidensialitet, dataintegritet og personvern ivaretas. Som et resultat er landets rettssystem blant verdens mest effektive, og estiske borgere forholder seg til et borgersentrert og forholdsvis effektivt byråkratisk system. Blant estere er det en velkjent frase at de får Nato-medlemskapet gratis, ettersom de sparer over 2 prosent av BNP på digitaliseringen (noe som i Norge ville tilsvart i underkant av 60 milliarder kroner).

Ingen estiske tilstander i Norge

Til tross Norges store statsbudsjett råder det dessverre ingen estiske tilstander her til lands. Den forbeholdne tilnærmingen til blokkjeden gjør det høyst usikkert om forholdene ligger til rette for en lovende utnyttelse av teknologien.

Det ser ut til at de mange virksomhetene i stat og kommune selv må ta initiativ til bruk av ny teknologi, en strategi som i følge Ølnes nødvendigvis må føre til en tilfeldig og lite helhetlig implementering.

– Når de største gevinstene ved blokkjede-teknologi trolig ligger i samhandling ikke bare mellom offentlige organisasjoner, men mellom offentlige og private, og gjerne over landegrensene, mener jeg det er opplagt at en blokkjede-strategi ikke kan overlates til hver enkelt sektor. Her må KMD ta et større og tydeligere ansvar, sier han.

Tiden vil vise om regjeringen og ledende byråkrater innser at en intelligent anvendelse av blokkjede-teknologien vil effektivisere offentlig forvaltning og derved spare store ressurser, samtidig som statens datasikkerhet og borgernes medvirkning forbedres.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden