Blant alle de klovneaktige personlighetene og håpløse holdningene finnes det gode poenger og legitime standpunkter, skriver Pål Mykkeltveit.
Blant alle de klovneaktige personlighetene og håpløse holdningene finnes det gode poenger og legitime standpunkter, skriver Pål Mykkeltveit.

Simen Ekern tar ikke høyrepopulismen på alvor

Den nye boken "Folket, det er meg" bærer preg av at forfatteren ikke ønsker å bruke høyrepopulismen til å utfordre egne standpunkter.

Publisert Sist oppdatert

I en kommentar i New Statesman i 2014 myntet den britiske venstresideaktivisten Sunder Katwala et begrep han kalte Farage-paradokset. Katwala hadde lagt merke til at oppslutningen om Ukip bevegde seg omvendt proporsjonalt med oppslutningen om partiets hjertesak. Jo mer medieoppmerksomhet, bedre meningsmålinger og flere medlemmer for Farages parti, desto færre oppgav at Storbritannia burde forlate EU.

Katwalas teori var at Farage appellerte veldig til den fjerdedelen av befolkningen som følte sterkest at landet hadde endret seg til det verre, men at de som ikke var direkte ukomfortable med tingenes tilstand, nølte med å slutte seg til en protestmarsj der Ukip stod for takten og musikken.

Hvis denne teorien hadde vært en slags politisk lov, burde kanskje ikke Donald Trump ha kunnet vinne det amerikanske presidentvalget, men det virker som Katwala var inne på noe. Hvis britenes folkeavstemning om EU hadde blitt presentert i alle kanaler som en batalje mellom Nigel Farage og David Cameron, er det vanskelig å se for seg at EU-motstanderne hadde vunnet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her