Er jeg woke, professor Matlary?

I utgangspunktet burde jeg være professor Matlarys våpendrager. Jeg er en kristen. Jeg ser meg selv som politisk konservativ. Jeg har studert Thomas Aquinas og skrevet avhandling om naturretten. Jeg er bekymret for en sekulær kultur som ikke tar vare på – eller forstår – sine røtter. Og likevel ender leseopplevelsen med en bekymring om at Matlary ser meg mer som trussel enn meningsfelle.

Vel, hva hun mener om meg, er neppe interessant for andre enn meg selv og mine nærmeste, så jeg skal ikke plage leseren med det. Men mine innsigelser, som jeg i det følgende skal forsøke å legge frem så saklig og balansert som mulig, sier samtidig noe interessant om hennes argumentasjon og i videre forstand om den kulturkamp (av enkelte kalt kulturkrig) som hun mener vi befinner oss midt oppi. Skal vi snakke om krig, er det – som Platon påpekte i sin Alkibiades-dialog – uhyre viktig at vi definerer fienden riktig, og ikke gjør venn til fiende. Det er her jeg frykter hun står i fare for å trå feil.

Alt det vi har mistet