Demokratiets usikre fremtid

Ill Winds er et betegnende navn på Larry Diamonds bok om demokratiet. Det er mange som skriver om demokratiets utfordringer, og Diamond tar opp kjente problemstillinger; Kinas ambisjoner, Russlands ødeleggende teknologiske innblanding og situasjonen i USA.

Boken er likevel annerledes, for Diamond tar utgangspunkt i sine egne erfaringer. Han har arbeidet med demokratiutvikling i hele sin akademiske karriere og er i dag kollega av Francis Fukuyama på Stanford. Diamond reiser verden rundt, boken er full av kunnskap og betraktninger han gjør seg om årsakene til problemene mange demokratier opplever. Av og til kan det kanskje bli mange detaljer, men det er interessant for den som vil vite bakgrunnen for Russlands innblanding i det amerikanske presidentvalget eller hvilke erfaringer Diamond har med demokratiutvikling i land på det afrikanske kontinentet.

Hva må til for at demokratiet skal fungere?

Demokratiet er Diamonds hovedanliggende. Det er mange land som har demokratiske valg, men det betyr ikke at de er demokratiske i den forstand vi forstår det i Norge. Ofte mangler alt det vi forbinder med en fungerende rettsstat og liberale friheter. Han refererer et illustrerende sitat fra livet i Egypt under Hosni Mubarak: «There’s freedom of speech. There’s just no freedom after speech.» Det er rettsstaten og beskyttelsen av liberale rettigheter som mangler, men Diamond vektlegger også kulturelle forhold. Basert på lang erfaring har han kommet til den erkjennelsen at kulturelle forhold er det som kan være mest ødeleggende for hvordan demokratiet fungerer og også når det forvitrer. Hva folk mener, tror på, har tillit til eller mistror, betyr mye for hvordan de politiske institusjonene fungerer. Er det lav tillit, korrupsjon, liten respekt for enkeltmennesker og dårlig rettsbeskyttelse, er det ikke overraskende at demokratiet ikke fungerer. Her er han på linje med Fukuyama. Det er disse forholdene det tar lang tid å etablere og vedlikeholde. Å gjennomføre valg er ikke så vanskelig. Kontroll med korrupsjon gjennom å gjøre politikere og byråkrater ansvarlige, få dem dømt i et rettferdig rettssystem og sørge for at mulighetene til kritikk er til stede, er den enkle, men samtidig svært vanskelige oppskriften på å få demokratiet til å fungere.

Diamond mener at populisme er det som er mest truende for demokratiet i verden i dag. Populismen er like gammel som politikken, men informasjonsteknologi og sosiale medier har ført til at det Diamond kaller en kynisk og enkel vei til popularitet er blitt en alvorlig trussel. Som flere andre som har skrevet om populisme, inkludert Francis Fukuyama, har han fire gjenkjennelige forhold som karakteriserer populismen i dag. Populistiske bevegelser eller partier er anitelitistiske, antiinstitusjonelle, hvilket gjør at de gjerne angriper institusjoner som er opprettet for å ivareta liberale rettigheter, de, og særlig lederen, har et direkte, ofte følelsesmessig forhold til sine tilhengere, og populister er opptatt av at demokrati betyr majoritetsavgjørelser. Det siste innebærer at beskyttelse av minoriteter ikke vektlegges, snarere er det slik at når majoriteten bestemmer, er det det viktigste.