FRA PAPIRUTGAVEN

Om krig og konstitusjoner

I historiens lange perspektiv er grunnlover moderne, men de har til gjengjeld bidratt til store, samfunnsmessige endringer. Linda Colley fremstiller denne historien underholdende og medrivende.

Publisert

Britiske Linda Colley er professor ved Princeton University. Som brite er hun oppvokst i et land uten grunnlov, men som til gjengjeld har noen av Vestens lengste parlamentariske tradisjoner. Som innflyttet til USA har hun lært å kjenne en helt særegen grunnlovskultur. Den amerikanske grunnloven er i dag den eldste grunnloven i verden som fortsatt er i bruk, og kanskje også den det er knyttet flest myter til. Hvordan kan det ha seg at denne, og flere andre grunnlover fra revolusjonens tidsalder, fortsatt gjør seg gjeldende i dag? Det er særlig to felles forutsetninger som ligger til grunn: historiske betingelser – grunnlovene utfordret i sin tid det bestående – og idégrunnlaget – de bygget på opplysningstidens arv og ideer.

Så bli stående, disse tre

Ifølge Colley er det spesielt tre årsaker til at grunnloven som konsept og styringsverktøy vokste frem: Den første var krig (the gun), den andre var infrastruktur (the ship), og den tredje var det skrevne ordet (the pen). Var det opplysningstidens ideer, eller var det krigføring som gjorde at nedskrevne rettigheter i form av grunnlover fikk plass og prioritering i årene som fulgte?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS