Levi må leses

Teksten er en kulturanbefaling fra Minervas tidsskrift nr. 3/2020

Primo Levis fem viktigste bøker er gitt ut i ny oversettelse av Dreyers forlag. Etterordet er skrevet av Margareth Hagen, professor i litteratur ved UiB. Levi døde i 1987, men bøkene hans står fremdeles fjellstøtt. En av grunnene er at Primo Levi evnet å skrive allmenngyldig og heve seg over selvbiografien. Det er i seg selv en stor prestasjon, og enda større blir den når den italiensk-jødiske Levis liv inkluderer Auschwitz og ytterligere et halvt år på vandring i Europa for til slutt å komme hjem til Torino godt utpå høsten i 1945.

Dreyers utgivelse, med god hjelp av Hagen, er blitt et svært vellykket prosjekt som setter Levi inn i en relevant kontekst, og som gjør det mulig å lese alle de fem bøkene i sammenheng. Levis mest berømte bok, Hvis dette er et menneske, bør leses først. Flere Holocaust-overlevende har skrevet om konsentrasjonsleirene, men det som er unikt med Levis bok, er at han også beskriver hvordan det var å bli forlatt i leiren da tyskerne evakuerte. Det er lett å tenke seg at dette var frigjørende, men Levi forteller om et totalt limbo, uten struktur, uten forutsigbarhet. Fortsettelsen av historien beskrives i boken Våpenstillstand. Hvordan det er mulig å bruke mer enn et halvt år på å reise rundt i Øst-Europa og langt inn i Ukraina og Russland når man egentlig skal vestover til Torino, er nesten uforståelig, men i sammenbruddet etter den annen verdenskrig er det ingenting som fungerer.