FRA PAPIRUTGAVEN

Myte og woke i Tolkiens verden

Det er problemer med Maktens ringer, men skuespillere med forskjellig hudfarge er ikke ett av dem. Tvert imot.

Morfydd Clark som Galadriel i Makten ringer.
Publisert

Artikkelen er hentet fra kulturseksjonen i årets siste utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Tema for seksjonen er Tolkiens myter.

Da jeg var gutt, «smidde» jeg sverd. Det vil si jeg hamret metallrør flate og filte dem deretter skarpe. Så ba jeg mor – som jeg skrev til på alvisk – om å sy meg en kappe så jeg kunne ikle meg Vidvandres rolle, løpe ut i villmarken som en skjult konge av Gondor og strupe orkene som herjet i Ekebergskogen. Noen ganger fikk jeg ikke til å sove om natten, fordi jeg – i fantasien – hvileløst inspirerte detaljene i utrustningen til krigerne som skulle følge med meg i slaget mot Mordors hær.

Fortryllelsen ble forsterket av den heldige tilfeldighet at Ringenes Herre-filmene gikk sin seiersgang over verden akkurat på dette tidspunktet i mitt liv. Det var filmer som på tross av visse skjønnhetsfeil – som at ringbæreren kan være i overkant melodramatisk, eller at alvene tidvis er vel pompøse – på en helt enestående måte visualiserte og tonesatte Tolkiens verden. Det er filmer som balanserer nydelig mellom det episke og ydmyke, det humoristiske og det alvorlige, mellom mørke og lys og gråtonene imellom. Det er filmer som kan sees – og som man faktisk ofte ser – igjen og igjen og igjen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS