Et inferno på åpent hav

Den østerrikske forfatteren Franzobel (egentlig Franz Stefan Griebl) ga for to år siden ut boken Flåten. Den er oversatt til en rekke språk – også norsk – og har høstet strålende kritikker. Bård Larsen skrev i sin anmeldelse av boken i Minerva at «Franzobel er en fantastisk språkbegavelse.» Boken er basert på en sann hendelse – foreviget i det stiliserte maleriet «Medusas Flåte» av Théodore Géricault i 1818-1819.

Inspirasjonen var den franske fregatten Medusa, som to år tidligere hadde grunnstøtt med flere hundre passasjerer utenfor Vest-Afrika. Skuten var på vei til de franske kolonier, med personer som hadde ønske om å etablere seg der. Elendig sjømannskap førte skuten inn på noen sandbanker et godt stykke utenfor den afrikanske kysten. Herfra fikk de ikke farkosten løs, og offiserene på fregatten besluttet å sjøsette noen livbåter som skulle trekke en provisorisk flåte bygget av vrakgods i land. Det gikk katastrofalt. Det viste seg umulig å trekke flåten, og mannskapet på slepebåtene besluttet etter hvert å kutte linene. Etter å ha drevet rundt på havet i nesten to uker var de fleste passasjerene på flåten fortært av storm eller av desperate medpassasjerer. 15 personer overlevde seilasen.

Franzobel vekket min interesse for den opprinnelige boken om hendelsen, skrevet av to av de overlevende, kirurgen og skipsoffiseren J. –B. Savigny, og ingeniøren og geografen Alexander Corréard. Begge hadde offiserrang, og var slik egentlig tiltenkt plass i en av livbåtene som skulle trekke flåten (som skulle bære laverestående passasjerer). Skal vi tro deres egne ord, meldte de seg frivillig til plass på flåten.