SPALTIST

Marte Michelets prosjekt inngår i et større mønster som er lett gjenkjennelig fra mange tilfeller av det samme om dagen: Det har gått sport i å brunbeise fortiden, skriver Espen Goffeng.

Michelets brunbeising av fortiden

Tre historikere har på grundig vis dissekert Marte Michelets bok «Hva visste Hjemmefronten?». Arbeidet viser en urettferdig fremstilling av folk som hverken fortjener det eller kan tale sitt eget forsvar.

Espen Goffeng Spaltist

Publisert torsdag 19. november 2020 - 12:03 Sist oppdatert torsdag 19. november 2020 - 14:47

I Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste Hjemmefronten? (heretter kalt Rapport), søker forskerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen å gjennomgå empirien i Marte Michelets bestselgende og prisbelønte bok Hva visste Hjemmefronten? (heretter kalt Hva visste). I boken sin kommer Michelet med tidvis drepende kritikk av Hjemmefrontens forhold til jøder på flukt i Norge, som forfatteren mener var sterkt preget av antisemittisme. Jeg vil tippe at de tre forskerne neppe så for seg hvor mye jobb de hadde foran seg da de begynte å rote rundt i Hva visste.

Da jeg begynte å lese Rapport, hadde jeg en plan om å telle antall feil som blir synliggjort i Michelets bok. Jeg visste at det kom til å bli en del. Men etter om lag 30 sider ble det klart for meg at det ikke var noe poeng. Det er rett og slett for mange av dem. Jeg forstod fort hva forfatterne av Rapport selv sier i bokens forord: det var først meningen «å få til ein lengre artikkelserie i Dag og Tid». Men de fant at «avisformatet vart for knapt». Selv for en serie med lengre artikler. Og det selv om de har begrenset sin graving til utvalgte deler av Hva visste. Boken som påpeker feilene ble til slutt nesten 300 sider lang.