Demokratiets våte røtter

Norske statsvitere kommer med ny teori om fremveksten av det moderne demokratiet – dets røtter strekker seg helt til havet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Se forut, Bergens våg</span> (1884) av Christian Krohg – og professor Tore Wig.
Se forut, Bergens våg (1884) av Christian Krohg – og professor Tore Wig.
Publisert Sist oppdatert

Hvordan i all verden vokste det moderne demokratiet frem? Og hvordan spredte det seg rundt om i verden – og til syvende og sist ble, om ikke ensbetydende med, så i alle fall en forutsetning for, det vi gjerne anser som «vellykkede» stater?

I den vestlige bevissthet er det moderne demokratiet – altså det representative og liberale demokratiet – det eneste tenkelige politiske system. Det hevdet i hvert fall statsviteren Francis Fukuyama i sitt myteomspunne essay «The End of History?» (1989). Derfor har da også akademikere av ulike slag forsøkt å forstå hvordan det moderne demokratiet vokste frem og hvorfor det har spredt seg.

Teoriene har vært mange. Én av de tidligste, kjente teoriene kom fra Max Weber: I Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (1904) argumenterte Weber for at protestantismens strenge arbeidsetikk ledet individet til et spesifikt atferdsmønster – som igjen sannsynliggjorde kapitalismen som system. Og kapitalismen går hånd i hånd med det moderne demokratiet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her