Krevende, men velskrevet om identitet

I en tid der begreper som woke og cancel culture kastes rundt, får Bernardine Evaristo frem nyansene i livet til dem debatten gjelder.

Publisert

Det britiske samfunnet er fylt av tradisjoner, med tilhørende streng klasseinndeling. Hvilke fortellinger kommer frem, og hvem definerer historien? I Bernardine Evaristos nyeste bok møter vi stemmer som tradisjonelt ikke har fått slippe til. Gjennom tolv kvinner og ulike generasjoner veves fortellingene inn i hverandre.

Følelsen av sammenvevde fortellinger forsterkes av mangelen på store bokstaver og punktum – et litterært grep som kanskje er ment for å forsterke opplevelsen av at teksten og historien flyter. I begynnelsen gir det følelsen av at teksten synger, men utover boken blir det heller krevende å følge.

Å være den annen

Den første kvinnen vi møter er Amma. Hun er teaterregissør, og i kveld er det premiere på hennes siste stykke, Dahomneys siste amasone, på National Theatre. Med dette som utgangspunkt tar forfatteren oss med på en reise i Ammas egen fortelling, fra den gang hun var ung aktivist som jobbet med friteater, til å bli en del av det kulturelle establishmentet. Amma har alt annet enn en tradisjonell bakgrunn og det har vært utfordrende å få innpass i teaterverdenen. Ikke bare fordi hun er kvinne, men også svart. Store deler av livet har Amma vært en utenforstående, en som er blitt stilt på sidelinjen.

Dette utenforskapet er felles for alle kvinnelivene vi møter, et utenforskap som også gjenspeiles i selve tittelen: Jente, Kvinne, Annet. Hva henviser dette annet til? Kanskje er det en direkte henvisning til Simone de Beauvoirs feministklassiker Det annet kjønn? Beauvoir starter selv med: «Jeg har lenge nølt med å skrive en bok om kvinnen. Emnet er irriterende, særlig for kvinnene, og det er ikke noe nytt.»

Det er det Evaristo gjør, hun skriver om livet – om kvinneliv. Videre kan vi lese hos de Beauvoir: «Man fødes ikke som kvinne, man blir det.» Hva vil det si å være kvinne i dag? Det prøver Evaristo å finne ut, i en tid kjønn og kjønnsidentiteter diskuteres. Her vil jeg berømme forfatteren for ikke bare å klare å fange tendenser i tiden, men også fremstille dem som nettopp tendenser, som en del av tiden vi lever i. I en tid der begreper som woke og cancel culture kastes rundt og stort og smått utsettes for påfølgende identitetspolitisk debatt, er det fint å få frem nyansene i livet til de som står midt i det, de som kjenner konsekvensene på kroppen. Resultatet er en bok med tyngde og en fortelling som står som et sannhetsvitne over vår egen tid. Ikke minst gir den plass til kvinner på deres egne premisser.

Annet kan også forstås i betydningen av annenrangs. Det annet kjønn, en annenrangs borger. Ta Carole, som er den som tydeligst har gjort en klassereise: fra et fattig arbeiderklassestrøk til eliteutdannelse på Oxford University, og deretter til en godt betalt jobb i the City. Jo høyere Carole klatrer, jo mer hun får til, jo lenger fjerner hun seg fra sitt eget opphav – moren mener til og med hun avviser sin «egentlige» kultur. Men hva er Caroles egentlige kultur, som annengenerasjons innvandrer? Caroles mor har fremfor noe jobbet for at datteren skal få seg en utdannelse, og ikke minst sikre seg en bedre fremtid enn hun selv har. Vi mennesker har både røtter og føtter, men hvordan er det når man føler at man står med en fot i hver leir?

For Carole viser dette seg å være ekstremt krevende, men fortellingen hennes peker frem mot en forsoning – for henne selv, mellom henne og moren og ikke minst svigerforeldrene. De som helst skulle ha sett at sønnen fant seg en kvinne som kunne spore stamtavlen tilbake til Vilhelm Erobreren.

Komplekse kvinneliv

Kvinnene vi møter kjemper ikke bare mot samfunnets ytre begrensninger – klasse, kjønn, rase – men de kjemper også mot seg selv og egen historie. Mot å gjenta fordommer og fortidens synder, all tid den krever å utfordre og bryte ut. Derfor er romanen et godt supplement til selvbiografien In Black and White: A Young Barrister’s Story of Race and Class in a Broken Justice System av Alexandra Wilson (Hachette, 2020). Wilson vokste selv opp i et hardt miljø i øst-London og Essex, men har gjort en klassereise som ligner den vi leser om hos Carole. Med talent og hardt arbeid har hun fått utdannelse fra Oxford og blitt jurist. I boken reflekterer hun over betydningen av rase og klasse i det britiske rettssystemet. Wilson er ung, kvinne og farget, og fra fra tiden på universitetet og til første dag i retten må hun selv kjempe mot fordommer.

Å eie sitt eget liv

Bernardine Evaristo vant Bookerprisen i 2019 for Jente, Kvinne, Annet. Samme år listet også Barack Obama den opp på sin liste over yndlingsbøker. Så det har ikke manglet på utmerkelser. Boken er ambisiøs og velskrevet, men det er ikke en bok for alle. Selv syntes jeg de mange ulike skildringene kombinert med mangel på tegnsetting til tider ble for krevende. Formen og de litterære grepene gjorde denne boken utfordrende, og jeg tror dessverre at det kan bli en barriere for enkelte lesere.

Historiene vi blir presentert for foregår over flere år, i enkelte tilfeller generasjoner. Så det er ikke bare antall historier, men også tidsperspektivet som gjør dette til en bok som krever særdeles mye oppmerksomhet som leser. Den krever at du investerer tid, engasjement og empati i møte med mennesker du ikke alltid vil sympatisere med.

Dette merkes spesielt godt i møte med Dominique, Ammas venninne fra friteateret. Dominique tror hun har funnet kvinnen som skal være hennes store kjærlighet. De flytter til USA sammen og endelig skal hun bli frigjort – overskride kjønn, klasse og rase. Men så viser det seg at det lidenskapelige forholdet sakte, men sikkert glir over i sosial kontroll og manipulasjon.

I Evaristos moderne Storbritannia stilles alt spørsmålstegn ved, og identitetene er flytende. Som unge Yazz i boken påpeker: «(...) til og med det å være kvinne er passé nå for tiden (...)». Slik utforsker hun samtidig de mest grunnleggende, menneskelige spørsmålene – hvor tilhører vi? Og ikke minst: Hvem tilhører vi? Selv om den er krevende, er Jente, Kvinne, Annet en gjennomgående ambisiøs bok. Den tar pulsen på identitetspolitikken med en nærhet som du sjelden får oppleve i samfunnsdebatten.