Den kvinnelige erfaringen

Natalia Ginzburg (1916-1991) regnes som en av de fremste forfatterne i italiensk etterkrigslitteratur. Familieleksikon, først utgitt i 1963, er fortalt fra forfatterens eget perspektiv, jeg-personen. Fra hennes perspektiv observerer vi livet i den italienske storfamilien. Ved å fange de familiære øyeblikkene vi alle kjenner til – krangel, kjærlighetssorg og humor – fanger Ginzburg det dypt menneskelige. Den ferske oversettelsen til norsk er det forfatter og oversetter Astrid Nordang som har stått for, og jeg må berømme henne for en meget god oversettelse – det varme språket, den enkle stilen og gode tonen er gjennomført.

Noe av det første leseren vil legge merke til, er at boken er uten kapitler. Jeg hadde ventet at det skulle gjøre boken mer krevende å følge, men det gav heller opplevelsen av en flytende, helhetlig fortelling. Sammen med Ginzburg blir vi kjent med en noe kaotisk og høylytt familie, som ofte har nok med seg og sitt. Vi møter faren Giuseppe og moren Lidia. I bakgrunnen kan vi skimte verdens hendelser, med et Italia der Mussolini og fascismen er på fremmarsj.

På sporet av det tapte