Å ikke bli elsket er et av vår tids siste tabuer

Marie Auberts romandebut er en treffsikker skildring av familiebånd, forventninger og ensomhet i skyggen av sommerens idyll.

Publisert   Sist oppdatert

«Andres barn, alltid, overalt.»

Slik begynner sommerens store boksnakkis, og denne setningen har nok mange fått med seg, den har vært sitert i de fleste anmeldelser. Ikke så rart, for Marie Aubert har klart noe så sjeldent som å lykkes med den berømte første setningen; den setningen alle siterer når man snakker om ei bok de kanskje ikke har lest, men i hvert fall har hørt om.

Ikke bare er setningen elegant fordi den på sett og vis oppsummerer de store temaene i boka – barnløshet og sjalusi – og hvor små det sistnevnte gjør oss. Men det er også en setning som står fint til et tema som er kommet for fullt i litteraturen: barn – å ha eller ikke ha, gode og dårlige erfaringer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her