Å ikke bli elsket er et av vår tids siste tabuer

«Andres barn, alltid, overalt.»

Slik begynner sommerens store boksnakkis, og denne setningen har nok mange fått med seg, den har vært sitert i de fleste anmeldelser. Ikke så rart, for Marie Aubert har klart noe så sjeldent som å lykkes med den berømte første setningen; den setningen alle siterer når man snakker om ei bok de kanskje ikke har lest, men i hvert fall har hørt om.

Ikke bare er setningen elegant fordi den på sett og vis oppsummerer de store temaene i boka – barnløshet og sjalusi – og hvor små det sistnevnte gjør oss. Men det er også en setning som står fint til et tema som er kommet for fullt i litteraturen: barn – å ha eller ikke ha, gode og dårlige erfaringer.