De stadige små forbedringers liberalisme

Liberalismen er i krise, hevdes det. Finanskrise og økende ulikhet har avdekket store svakheter i markedsøkonomien, klimakrisen sies å kreve et oppgjør med mye av vårt levesett. De liberale har misforstått motstanden mot innvandring og omstilling og er i ferd med å utkonkurreres av nye tankesett, som er mer nasjonalt orienterte, mindre basert på forbruk og vekst, og som legger større vekt på stabilitet og trygghet.

Men det er også mulig å gi det et mer positivt spinn. For liberalismens historiske fremskritt, som har bidratt til å gi oss blant annet det liberale demokratiet, menneskerettighetene, velferdsstaten og borgerrettighetene, har ofte kommet som resultat av kriser, der tidligere tiders liberalisme er utfordret av nye tider og nye interesser. Systemer som bygger på endring, som liberalismen må sies å gjøre, vil ganske ofte oppleves som i krise.

I motsetning til mer autoritære systemer, som forsøker å skjule problemene eller legge skylden på andre, er liberalismens grunnleggende filosofi at problemer, innvendinger og mangler skal kunne fremmes og løftes. Ytringsfrihet, kritikk av det rådende, vekten på enkeltindividenes oppfatninger, står helt sentralt. Det er først når problemene er synlige at de kan adresseres og forsøkes løst.