Brobyggeren Rune Slagstad

For den som sverger til at verden består av venstre kontra høyre eller omvendt, er Rune Slagstads bok et fint korrektivt. Et liv i spenningsfeltet mellom fiktive eller reelle fronter har lært ham at verden er langt mer nyansert enn vi kanskje innbiller oss. Han går ikke inn i et værelse med det forløsende mantraet på leppene: Venn eller fiende? som den revolusjons- og voldsdyrkende Sorel skal ha gjort. I stedet er han ute etter å finne, tror jeg, en felles kulturell plattform å bygge på for mennesker av ulike oppfatninger, som ønsker seg en verden av gjensidig forståelse og respekt for hverandres meninger og idégrunnlag.

Slagstad definerer seg som venstresidens mann, det vil si den intellektuelle venstresiden, og det er det ingen grunn til å bestride, langt mindre å unnskylde, men selv om hans bok Mine dannelsesagenter tar utgangspunkt i et utpreget venstreintellektuelt ideologisk perspektiv, slik det dominerte debattene på seksti- og syttitallet, med signalnavn som Marx, Marcuse og Adorno, merkes en gradvis forskyvning; ikke til høyre i konvensjonell, endimensjonal forstand, men snarere til et ståsted som kan ta inn flere perspektiver samtidig, idet vi beveger oss fra en lineær til en mer sirkulær dimensjon. Bare det føles befriende.

Nittini dannelsesagenter