Kulturanbefaling: Mars-salongen

To livstidsdommer og seks år til. Det er på grensen til det absurde, for hvem hjelper det at en person dør to ganger bak lukkede dører? Rachel Kushners tredje roman tar et dypdykk i en bortgjemt og skitten verden. Mars-salongen gir et rått blikk inn i en underprivilegert og, i amerikanske øyne, fortapt gruppe. Kushner gir en respektfull stemme til mennesker som blir forsøkt gjemt og glemt av samfunnet, og hviler med dette på en tradisjon av forfattere som skriver romaner om samfunnsmessige problemstillinger dramatisert gjennom en eller flere karakterer. Dette er en samtidsroman, en Zeitroman, hvor forfatteren kritisk analyserer den tiden hun selv lever i.

I Mars-salongen møter vi Romy Hall, en 29 år gammel hvit kvinne. En sjelden fugl i den verden hun har tilbrakt sitt liv, blant horer og herrer i en fattig og grå del av Californias solkyst. Uten å avsløre gjerningen eller graden av skyld kan jeg røpe at Romy har havnet i Californias største kvinnefengsel – Stanville Women’s Correctional Facility. I resten av hennes liv på jorden former fengselet en gigantisk mur mot hennes tidligere liv i frihet på San Franciscos skråplan og mellom en mor og en sønn. Frihet, eller mangel på frihet, er temaet. “The land of the free” er kanskje ikke så fritt som det engang var?

Boken starter med at en gruppe kvinner transporteres lenket sammen i en buss om natten. Samfunnet skal skjermes fra disse sammenkoblede skjebnene. Det er fravær av lys, i bussen om natten så vel som i fengselstilværelsen deres. Kvinnene tørster etter lyset. Den sterke fellesnevneren mellom disse kvinnene er en forhistorie med voldtekt, misbruk og mangel på rettslig beskyttelse mot uretten som er begått mot dem. Deretter følger liv fylt av dop, prostitusjon og nederlag, som kulminerer med kriminelle handlinger som rettssystemet dømmer strengt. De havner i fengsel, fratatt livet nok en gang. Menn spiller birollene i denne historien, men de tre vi møter, blir solid beskrevet, og trer frem i naiv så vel som kynisk skrud.