Slik er klimalitteraturen for barn

Året er 1986. Jeg sitter i en blå traktor sammen med en hvit katt, og ser for meg atomavfall regne over sauer og reinsdyr, som snø. Det var kald krig og jeg gikk i barnehagen annenhver dag. På skolen lånte jeg senere en bok om mennesker som flyktet fra en verden isende kald etter atomkrig, en krig som også i virkeligheten kunne komme, dersom Sovjet angrep USA.

Jeg fryktet atomkriger mer enn hullet i ozonlaget, selv om hullet var alvorlig. Folk kunne få hudkreft. Både Tsjernobyl og hullet i ozonlaget handlet dessuten om ting mennesker hadde gjort som påførte naturen store skader, skader som deretter slo tilbake på oss. Det var Cesium-137 i sauekjøtt og ozonskadelige stoffer i spraybokser.

Problemene måtte tas tak i, straks. Høsten 1986 gikk over 300 000 norske sauer på nedfôring før slakting. Montrealprotokollen ble signert i 1989. Ozonskadelige stoffer ble faset ut og forbudt. Jeg fikk et bærenett med Blekkulf på.