Et usynlig diktatur

Den radikale pessimismen kan – på sitt beste, eller verste – ta dommedagsprofetisk form, og det gjør den i Erland Kiøsteruds ferske essaysamling Sulten og skjønnheten.

Boken er ikke dermed dårlig. Essayene gir spennende perspektiver særlig på skjønnhetens og fortellingens funksjon for mennesket.

Det er først når disse perspektivene kobles til en politisk analyse av vår egen samtid, at essayene blir farlige: For hvis alt som finnes er forjævlig, så kan alt som finnes forkastes.