Kommentar

Bølgeskvulpet fra høyre

Matteo Salvinis parti vant stort i EU-valget. Men andre høyrepopulister slet.

Bilde: Presidenza della Repubblica

De høyrepopulistiske partienes fremgang i EU-valget ble i nesten alle vest-europeiske land mindre enn målingene hadde spådd.

Den store høyrepopulistiske bølgen ble noe svakere enn de fleste hadde ventet, og slike partier gjør det jevnt over dårligere enn da asylbølgen nådde sin topp. De fleste går likevel frem fra det forrige EU-valget i 2014. Derfor blir også disse partiene samlet noe styrket i det nye EU-parlamentet. De må imidlertid konkurrere med seieren med den liberale (ALDE) og grønne blokken, som også har vokst betydelig.

Det er konklusjonen etter å ha sammenlignet de foreløpige resultatene, slik de ligger hos Politico.eu, med forrige valg, min gjennomgang av målingene i 2016, som riktignok da gjelder nasjonale valg og ikke EU, og de siste målingene, også tatt fra Politico.

I tabellen har jeg angitt tre plusser eller minuser dersom det dreier seg om en dobling/halvering, to dersom vi snakker om en endring på omkring 50 prosent, og en dersom endringer er mindre.

Irland og Portugal er ikke med, siden de mangler slike partier av betydning. Storbritannia er også tatt ut, siden EU-valgene der totalt domineres av Brexit-spørsmålet.

Vi ser at i Danmark, Østerrike og Hellas går det dårlig for høyrepopulistene. I Danmark er valgnederlaget for Dansk Folkeparti særlig sviende, siden de i EU-valget ikke hadde konkurranse fra Nye Borgerlige og Stram Kurs, som har spist av deres velgere foran Folketingsvalget i juni. Socialdemokratiet, som også har spist av DFs velgere, gjorde det betydelig dårligere enn målingene hadde antydet. I Østerrike er resultatet preget av korrupsjonsskandalen, men partiet har slitt lenge.

Italia og Belgia er de eneste landene der det entydig går fremover. Salvinis Lega har spist så mye av sin koalisjonspartner M5S, som står for en mer ubestemmelig populisme, at det kan gå mot nyvalg. I Belgia har Vlaams Blok, som var et av de første partiene av denne typen som slo igjennom, i mellomtiden vært i en langvarig bølgedal. Men nå tiltrekker de på nytt velgere, noe som også ga dem kraftig fremgang i Flandern i parlamentsvalget som ble avholdt samtidig.

Le Pen kan være noenlunde fornøyd med å ha slått Macrons parti med et prosentpoeng, etter å ha ligget litt etter på meningsmålingene inntil den siste måneden, men er fremdeles langt unna å ha noen realistisk sjanse til å slå ham ut i neste presidentvalg.

I Sverige og Tyskland er det klar fremgang fra forrige valg, men snarere en tilbakegang i det siste. Ferske Vox i Spania fikk sitt gjennomslag i vårens parlamentsvalg, men gjør det vesentlig dårligere denne gangen.

I Nederland har FvD overtatt mesteparten av velgerne fra Wilders parti, som ser ut til å minste alle sine fire EU-parlamentsmedlemmer. Samlet går de to litt frem i oppslutning fra 2014, men gjør det betydelig dårligere enn meningsmålingene skulle tilsi, og FvD gjør det betydelig dårligere enn ved provinsvalgene i mars.

Jeg skrev i januar om overdrevne forventninger til disse partienes fremgang, og at de uansett ikke får makt i Europa-parlamentet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden