Vi er rikere enn vi tror

Vi har siden påske vært vitne til en debatt om hvordan formue skal måles og hva den betyr for ulikhet. Det startet med at min kollega Steinar Juel skrev et notat om formuesfordelingen i Norge, der han påpekte at formuen blir mer jevn om vi tar hensyn til at Norge har en svært velstående stat. Debattene går i Aftenposten og i DN’s spalter – hva er den riktige måten å se formue på, og hvordan påvirker det ulikhet?

Jeg mener at det også er viktig å diskutere hva formue er. En fellesnevner er at formue, uansett hvor den befinner seg, er goder vi nyter godt av her og nå, men minst like viktig er det at formue representerer fremtidige muligheter.

For noen år siden skrev jeg rapporten Norske eiere. Den starter med et sitat fra Katharina Andresen, en av Norges rikeste personer. Hun slo fast: Formue er ikke et tall, men et ansvar som det må jobbes med og tas vare på. Mange forstår ikke hva formue er. Det er ikke kontoen min. Formuen er bundet opp i selskaper vi jobber med å utvikle og forbedre.