Kommentar

Bom for Raymond?

Byrådslederens varme forsvar for bompengene kan koste ham makten.

Bilde: Arbeiderpartiet / Bernt Sønvisen / Flickr [CC BY-ND 2.0]

Oslo Arbeiderparti lekker i begge ender, og byrådsmakten står i fare. Men Raymond Johansen ser ut til å ha gitt opp bompengemotstanderne.

To Oslo-målinger viser at bompengepartiet også har fått gjennomslag i hovedstaden. I VGs måling på lørdag fikk listen 9,1 prosent og i NRKs måling i går ettermiddag 7,9 prosent. Minerva kjenner til at tidligere ikke offentlige målinger har vist betydelig lavere oppslutning.

Men to ting har hendt i det siste: Bomlister har gått kraftig frem i mange kommuner, og det har medført stor oppmerksomhet og muligens en følelse av å være med på et «winning team». Nye bommer ble satt opp i indre deler av Oslo fra 1. juni, igjen til stor oppmerksomhet. At byrådet har klart å rote det til slik at disse kom like før et kommunevalg må anses som et betydelig politisk selvmål.

Vil denne protestbølgen vare? Riktignok er det slik at vi ikke kan utelukke at disse listene, som er i fremgang, vil vokse seg enda større. Men det er også argumenter for det motsatte. For det første er de aller fleste på bompengelistene uerfarne i politikken. Det kan komme feilskjær, og intern uenighet oppstå, ikke minst fordi resten av programmet er ganske sammenrasket og tydelig er et påheng på det som virkelig motiverer de som stiller til valg på disse listene.

For det andre kan de andre partiene respondere ved å tilpasse egen politikk og komme protestantene noe i møte. Frp jobber som kjent hardt for dette på riksplan. Men det er liten grunn til å tro at de oppnår noe særlig. Jeg kommer tilbake til hva som kan gjøres lokalt i Oslo.

I Oslo er det også et tredje element. Mange har nok fått inntrykk av at alle bilister må betale mye mer med den nye indre bomringen. Men faktum er at mens noen må betale mer, og det var gjerne de som betalte lite på forhånd, vil andre få en lavere regning. Kanskje vil dette synke inn etter hvert, og ta lufta litt ut av protesten. Eller kanskje vil den bare forsterkes når de første regningene kommer i posten. Det er trolig en asymmetri her: De som må betale mer blir forbanna, mens de som var forbanna over de gamle prisene, ikke lar seg blidgjøre over en mindre innsparing.

AP lekker over blokkgrensen

VGs måling ga dårlige tall både for Arbeiderpartiet, med 19,6 prosent og Høyre med 23. NRK var like elendig for Ap, med 19,9, mens Høyre klarte seg bedre med 27,5 prosent. Det siste betyr at opposisjonspartiene, inkludert FNB er nær ved flertall, med 29 av 59 mandater og bomfiendtlige Senterpartiets ene på vippen.

Pollofpolls har fått tilgang til bakgrunnstallene, som viser at hos VG taper AP faktisk litt mer til FNB enn Høyre gjør – 9500 mot 8500 velgere, vektet mot 2017-valget. Frp taper mindre – 5.500 velgere og får her et bedre resultat enn i 2015, med 7,7 prosent, noe som ville være overraskende bra.

I NRKs måling, der Frp får bare 5,2 prosent, taper de 4.500 velgere til FNB, regnet i forhold til 2015-valget. AP mister 6.500 og Høyre 7.500. Vi kan oppsummere med at Høyre og AP taper omtrent like mye i absolutte tall, og at Frp taper klart mest i andel av gamle velgere.

Men det viktige her, som fremkommer i at NRKs måling er nær et byrådsskifte, er at FNB beveger velgere over blokkene. Da er forutsetningen at FNB vil havne ned på «borgerlig» side. Det er en rimelig forventning. Det vil være lettere for Høyre og Frp, med et motvillig Venstre på slep, å gi noe i bilpolitikken. Hos venstresiden er det lite å hente, og det svekker forhandlingsposisjonen til FNB. Byrådsleder Raymond Johansen er klar overfor Aftenposten: «Bompengepartiet har valgt høyresiden, og høyresiden har valgt dem».

Johansen påpeker at AP lekker både til FNB, som vil fjerne bommene, og til MDG, som er pådriver for dem. Og så slår han fast at bommene er kommet for å bli. APs dilemma er reelt, men dersom de er opptatt av å beholde byrådsmakten, må de være mer opptatt av velgerne som har krysset streken til høyresiden enn av dem som har gått til byrådspartner MDG. Sistnevnte gjør det veldig skarpt på disse målingene, med 13,9 prosent hos VG og hele 16,7 prosent hos NRK. APs lekkasje til MDG er litt mindre enn til FNB hos VG, men nesten dobbelt så stor hos NRK.

Ytterpunktene vinner

Bilpolitikken i Oslo er omstridt, og den mobiliserer en god del velgere, på begge sider. APs problem er at de har overlatt sakseierskapet til MDG, samtidig som mange tidligere velgere gir dem ansvaret. De som er veldig «mot» bilen, stemmer på den rene varen, nemlig MDG, mens de som er «for» bilen forlater AP til fordel for FNB.

Dette er for øvrig et mer generelt problem for Raymond Johansen: AP er blitt en grå administrator som formelt leder byrådet, men i praksis bare fordeler godbiter til samarbeidspartier innenfor og utenfor byrådet (Rødt). Arbeiderpartiets profil blir borte i alt dette. Det samme plager forøvrig Høyre i regjering.

Oslo Høyre sliter med litt av det samme problemet i bilpolitikken, men lekkasjen her er omtrent dobbelt så stor til FNB som til MDG. På borgerlig side må vi også ta med at Venstre lekker ganske mye til MDG. Hos VG var det en av fire velgere, hos NRK en av fem. Denne lekkasjen skaper manøvreringsproblemer også for Høyre.

Hva kan gjøres?

Som nevnt er det dårlige utsikter til at Frp oppnår gjennomslag på Stortinget for lavere bompenger, selv med trusler om regjeringskrise. Men prosjekter kan og vil bli nedskalert for å spare penger, og dermed også redusere bompengebelastningen.

I Oslo er bommene kommet for å bli. Riktignok kan man tenke seg at behovet for bompenger fremover kunne reduseres kraftig gjennom to store grep, som Minerva har skrevet om tidligere: Nei til ny E18 og nei til Fornebu-banen. Et slikt dobbelt nei er i utgangspunktet balansert – begge parter gir opp noe. Men de eneste kompromisser som er mulige i oljedopede Norge er de der begge parter får mer, så politisk er dette temmelig dødfødt. Mange vil si nei til ett av disse dyre tiltakene, men de elsker gjerne det andre, og dermed er vi tilbake i prioriteringen mellom (bil)vei og kollektivtrafikk.

Det finnes rom for mindre justeringer i bommene, som Høyres forslag om å utvide tiden du kan kjøre på samme betaling fra en til tre timer på ettermiddagen, og ingen prisøkninger i neste valgperiode. Men det er nok for smått til å overbevise særlig mange velgere.

Det finnes også rom for justeringer i andre deler av politikken som rammer bilistene. Mange parkeringsplasser er fjernet, delvis for å gi plass til sykkelstier. Noen steder har disse sykkelstiene stor praktisk nytte, andre steder nesten ingen.

Jeg har en slik en i nabolaget, og har i løpet av et års tid observert en – 1 – syklist som har brukt den. Nei, forresten, jeg som er bysyklist og ikke har førerkort har også brukt den – en gang. Den er rett og slett overflødig, både fordi få syklister skal den veien, og fordi det ikke er noe problem å sykle sammen med bilene i den moderat trafikkerte gaten.

Beboerparkeringen gjør det lettere å parkere i nabolaget der du bor, men vanskeligere å parkere andre steder. En netto fordel ser ut til å være at en del biler som har vært «oppbevart» på kommunal grunn nå er fjernet. Men små næringsdrivende har trøbbel – fordi de selv må betale for å parkere dersom de må ta bilen inn til arbeidsplassen, med vareleveranser og fordi en del av deres kunder uteblir. Jeg har en slik liten virksomhet i mitt nærmiljø. De som driver den skal stemme FNB i år.

Å gjøre det vanskeligere å parkere er uansett en villet utvikling. Det skal rett og slett bli vanskeligere å ha bil i Oslo. Hovedeffekten av sykkelstien i Elisenbergveien er ikke å bedre fremkommeligheten for syklistene, men å fjerne en haug med parkeringsplasser.

Rom for justeringer

Her burde det finnes et budskap for alle andre enn MDG og SV: Ja, bruk av bil og gategrunn skal prises (høyere), og ja, det skal satses på kollektivtrafikken. Men tiltak som ser ut til å ha som fremste formål å plage bilistene skal vekk.

Arbeiderpartiet burde bevisst søke etter slike justeringer, der de kan være uenige med MDG. Det ville styrke de to partienes samlede oppslutning. Om det så blir gjennomført noen justeringer etter valget, særlig med et styrket MDG, er en annen sak.

Det samme gjelder for Høyre. Partiet ville være tjent med å justere seg et par hakk i bilvennlig retning. De får riktignok trøbbel med Venstre, men Venstre må rett og slett gi noe. De mest bilfiendtlige av deres velgere er allerede tapt til MDG. I Oslo har Venstre i lang tid hatt en borgerlig profil, og de kan ikke med noen troverdighet true med å hoppe over til Arbeiderpartiet og MDG.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden