Tre kompromisser for et nytt borgerlig prosjekt

«Venstre og Frp: Nå krangler de igjen». Overskriften kunne vært fra nesten en hvilken som helst dag de siste tyve årene, men den jeg har i tankene, var å finne i Nettavisen 26. august 2019. Det var i sluttspurten av kommunevalgkampen, og på den tiden da Venstre og Fremskrittspartiet satt sammen i Erna Solbergs regjering. Partiene kunne saktens hatt bedre ting å holde på med enn å slåss med hverandre.

Denne gangen kranglet de om bompenger. Men like etter valget kunne mediene melde at statsminister Erna Solberg hadde bedt de to partiene om å slutte å krangle. Da hadde det i flere uker gått en kule varmt etter at Venstres Abid Raja hadde beskyldt Frp for å ha kommet med «brun propaganda» i valgkampen. Det hjalp ikke all verden: 26. oktober kunne Nettavisen rett og slett gjenta sin overskrift fra to måneder tidligere: «Venstre og Frp: Nå krangler de igjen» – nå om oljepolitikk.

Klima, bil og innvandring har de siste åtte årene gitt et uendelig antall muligheter for krangler mellom Frp og Venstre. Det spørsmålene har til felles, er at de ikke passer inn på den økonomiske høyre-venstre-aksen som har vært styrende for norske regjeringskoalisjoner. De åtte årene under Erna Solberg viste at det er mulig for Frp og Venstre å samarbeide i regjering. De viste også at ingen ved sine fulle fem vil forsøke å få dem til å gjøre det en gang til slik situasjonen er i dag.