Bompenger, den rimelige skatten

Så fremt politikerne ikke gjennomfører tøffe budsjettprioriteringer, forblir bompenger den beste metoden for samferdselsfinansiering.

Publisert   Sist oppdatert

Bilistenes interesseorganisering mot bompenger er en utypisk protestbevegelse i det konforme norske sosialdemokratiet. Irritasjonen over økninger i bomringer har manifestert seg som et politisk jordskjelv, ledet an av Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). 

I et land der politikerne er ansvarlige for å ta store beslutninger på vegne av befolkningens livsorganisering og lommebok, er bompengeprotesten et vaskekte grasrotopprør mot en avgiftskåt politisk elite. Signaturen «nok er nok» markerer en opplevd smertegrense. Det forteller også noe om innstillingen til bompengeaktivistene: de betaler allerede mer enn nok i skatter og avgifter, og bør ikke pålegges stadig økende ekstrautgifter for nødvendig ferdsel. 

Misnøyen er forståelig. En lønnsmottaker med gjennomsnittlig inntekt og forbruk betaler omtrent halvparten av inntekten sin til statskassen i totale skatter og avgifter (medregnet arbeidsgiveravgift).

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her