Klar for sommer i Norge

– Dag Terje Klarp Solvang. Hvor skal du tilbringe sommeren, og hvorfor?

– Den skal tilbringes i norsk natur, såpass er sikkert. Enten blir det en langtur, eller så blir jeg i nærområdet rundt hytta vår. Alt kommer an på smitterådene.

– Du er altså generalsekretær i Den Norske Turistforening. Helt ærlig, hvor intenst hatet du hytteforbudet?

– Relativt intenst. Så skal det sies at det var enormt mye jobb for oss da hytteforbudet stod på, så jeg merket ikke så mye til det selv. Jeg hadde uansett ikke fri til å reise til hytta, men jeg merket jo godt at folk var engasjert i spørsmålet.

– Det er noe med den norske folkesjel, det er «norske mann i hus og hytte», ikke «i rekkehus og leilighet», for å si det sånn. Men tilbake til deg. Hva går jobben din ut på?

– Generalsekretær i DNT innebærer å være mest sekretær og minst general. Det er som i et politisk parti, hvor du skal samle alle lokallagene. Vi i sentralleddet forsøker å få medlemsorganisasjonene til å fungere sammen, alle femtisyv medlemsforeningene. Vi må gjøre hverandre gode og forsøke å samles om felles budskap i små og store saker.

– Nå som koronaen har ruinert ferien for oss alle, hva sier du for å trøste en person som – helt hypotetisk – egentlig hadde planlagt roadtrip i den korintiske gulf, deretter Preveza og Parga langs den greske vestkysten, for så å avslutte på Kerkira, men nå må bli hjemme?

– Da vil jeg si: Ta deg sammen, – Norge er finere! Reis til Jomfruland og besøk hytta på Øytangen, eller dra en tur til Fanaråken – den høyest beliggende hytta vi har i landet, på to-tusenogsekstiåtte meter over havet – og nyt panoramautsikt til Skagastølstinden. Dagen etter ville jeg gått ned til Skogadalsbøen. Det er en enormt vakker tur. Men husk å bestille rom.

– Du er gift med helseminister Bent Høie. Kan du avkrefte at disse reiserestriksjonene ikke er et komplott for å gjøre godt igjen for en elendig vinter i fjellet?

– Det kan jeg avkrefte. Det vil aldri bli nok penger ut av en sommer til å kunne veie opp for de enorme tapene som var denne vinteren.

– Bent Høie beskrev den gradvise gjenåpningen av landet etter koronanedstengningen poetisk som å gå ned fra et høyt fjell. Fant han på dette selv?

– Det er jo et munnhell vi har hatt ganske lenge. Du må spare krefter på vei opp, fordi du også skal ned. Han kom på det selv, men det er ikke en helt uvanlig metafor i heimen. Uten at det er noe drama, altså.

– Dette med å feriere hjemme, såkalt «staycation». Vil det gå fort av mote tror du?

– Folk blir mer og mer opptatt av å sette mindre og mindre klimaavtrykk, og det tror jeg stikker dypere enn bare en forbigående trend. Samtidig tror jeg ikke folk kommer til å ville reise mindre, men kanskje gjennomføre færre lange reiser i løpet av et år. Mange kommer til å få øynene opp for hvor fint det er å feriere i Norge. Nordmenn er et nysgjerrig folk og et reisende folk, men også hjemmekjære og glad i å være på hytta si. Jeg tror vi kommer tilbake til tiden med reise, men at vi også beholder gleden ved norsk natur.

– Når ble du så glad i denne norske naturen?

– Det har jeg alltid vært, – jeg er jo oppvokst på Finnskogen! Men jeg ble kanskje først ordentlig oppmerksom på norske fjell da jeg som attenåring fikk sommerjobb som kokk på Valdresflya vandrerhjem i Jotunheimen. Det fortsatte jeg med ti somre etterpå.

– Før DNT var du kampanjesjef i Høyre. Hva er lettest å selge, budskap om en begrenset stat og moderasjon i offentlige utgifter, eller fjell, fjorder og tinder?

– Hehe, Sigbjørn Aanes [tidligere statssekretær for Erna Solberg, red. anm.] sa det treffende en gang til meg, at han hadde gått fra en jobb der syttifem prosent av landet var uenige med ham, til en jobb der hundre prosent jubler over det de står for. Så vi kan jo tenke oss …

– Men det kan jo hende, når du står i våt goretex i en eller annen mørk skau, at det hadde vært greit å sitte i Høyres Hus med en varm kopp kaffe og diskutere skattelettelser?

– Det var helt klart noe unikt over å jobbe med valgkamper og politisk kampanje. Folkene kan jeg ta meg i å savne. Det er flott å stå sammen om et prosjekt og hele tiden være påskrudd og med i mediebildet. Nå er det mer drift og mindre ren drive. Men det har skjedd så mye i DNT det siste halvannet år, og den siste tiden har nesten vært som en kampanje med mål om å overleve.

– Helt til slutt. Hvilket soundtrack velger du, Freddy Kalas med «Pinne for landet» eller Edvard Griegs «Ved Rondane»?

– Der må jeg nok si Grieg, selv om det er gøy med Freddy Kalas. DJ Bent står for afterskispillelisten hjemme hos oss. Da blir det mer Wenche Myhre med «Knallrotes Gummiboot».