Borgerens comeback

På 1970-tallet ble de borgerlige hånet i filmen, i litteraturen og på TV. De levde uekte og overfladisk, og ventet egentlig bare på å bli forvist til historiens skraphaug. Men nå er borgeren tilbake.

Publisert Sist oppdatert

På 1970-tallet ble de borgerlige hånet i filmen, i litteraturen og på TV. De levde uekte og overfladisk, og ventet egentlig bare på å bli forvist til historiens skraphaug. Men nå er borgeren tilbake.

Hva innebærer det å være borgerlig? Hvordan reagerer folk om noen bekjenner seg til borgerlige verdier? Er termen ”borgerlig” positivt eller negativt ladet? Kjennes den frisk eller avdanket?

For mange i min generasjon er borgerlighetsbegrepet assosiert med negative verdier. Når jeg hører ordet, får jeg en bitter ryggmargsrefleks som er vanskelig å riste av. Det er ikke så rart. Den som gikk på skolen og så på TV i 1970-tallets Sverige, fikk hele tiden høre at de borgerlige, og særlig de politisk aktive, stod for noe foreldet, noe passé, noe usolidarisk og usunt. De som stemte ikke-sosialistisk – heriblant mine foreldre – måtte alltid være beredt til å forsvare seg, nesten be om unnskyldning, om de åpent erkjente sitt politiske ståsted.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her