Spaltist

Borgerlig abortkaos

Det er veldig uheldig for de som har Downs syndrom at deres rettigheter nå settes opp mot kvinners rettigheter, skriver Anders Skyrud Danielsen.

Bilde: Stortinget (CC BY-NC-ND 2.0)

Det er mange med meg som nå forventer at Høyres kvinner rykker ut for å hindre at Erna Solberg setter kvinners rettigheter på spill.

I tida etter KrFs ekstraordinære landsmøte har spesielt ett utspill under den interne valgkampen til KrF fått oppmerksomhet. Nåværende forhandlingsleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, gikk tidlig ut og etterspurte svar fra Erna Solberg og Jonas Gahr Støre om endringer i abortloven. Solberg svarte at joda, det kunne hun være med på. Støre ga ingen slik bekreftelse.

I ettertid har det vist seg at utspillet var planlagt spill. Nå er det fullt kaos på borgerlig side, der mange er uenige med Solbergs åpning for å forhandle om abortloven. Solbergs regjeringspartnere i Venstre og FrP avviser en slik endring “kategorisk”, til tross for at Venstre igjen har klart å være notorisk uklare. Men også i Solbergs eget parti har dette lenge vært en kontroversiell sak.

Muligens tok statsministeren munnen for full når hun åpnet for å endre abortloven – en sak hun tidligere har tapt i eget parti. Uansett er nå forventningene såpass klare i KrF at noe må skje. Retrettmulighetene er stengt, og det er dermed duket for andre akt i tragikomedien om abortloven. Spinndoktorene entrer scenen.

Konsekvensløs endring

Alle som har fulgt med litt på prosessen i KrF har fått med seg at abortloven er viktig for partiet. Det var en klar begeistring over at Høyre åpnet for å forhandle om abortloven, og Ropstad har vært tydelig på at dette blir én av de viktigste sakene for KrF. Han har også vært helt tydelig på at målsettingen til KrF er å få aborttallene ned. Men dette er ikke bildet Høyre nå forsøker å skape. Fortellingene de nå ønsker å selge til velgerne er at endringen er en rent kosmetisk språkvask i lovverket. Like mange kvinner som før skal få abort. Dette går ikke opp. Enten har Solberg løyet for KrF, eller så lyver hun for velgerne.

Dette virker som noe av det minst treffsikre man kan gjøre for saken til Downs syndrom.

Årsaken til endringen skal være at loven inneholder “diskriminerende element” (statsministerens begrep). Solbergs nestleder følger også opp med å si at han som homofil forstår hvordan noen kan oppleve loven som “diskriminerende”, og trekker linjene til den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Med andre ord så er argumentet fra høyeste hold i regjeringspartiet at mennesker med Downs syndrom opplever seg forskjellsbehandlet fordi noen kvinner aborterer fostre med hjemmel i en lov der det står “alvorlig sykdom”, og at dette er et selvstendig grunnlag for abort.

Man skal nok ikke undervurdere den stigmatiseringen mange som lever med diagnoser som Downs opplever, og arbeidet mot stigmatiseringen er viktig. Dette virker likevel som noe av det minst treffsikre man kan gjøre for saken til Downs syndrom.

Stigmatisering

Denne saken inneholder nemlig noe vi alle kan være enige om, og det er at vi må gjøre det lettere å bære fram barn med Downs dersom man ønsker det. Mennesker med Downs syndrom må få leve fullverdige liv og oppleve seg genuint velkomne i samfunnet. De må få tilpasset utdanning, meningsfulle hverdagsaktivitet, synlighet i samfunnet og et godt behandlingstilbud. Men dette er ikke vanskeligere å oppnå på grunn av dagens abortlov.

Hvis man ønsker å kjempe mot stigmatisering av mennesker med Downs syndrom, kan man starte med å slutte å kalle en paragraf som i fjor omfattet opp mot 20 ulike diagnoser for “Downs-paragrafen.”

I hvert fall ikke når en endring av abortloven kun vil gjøre det vanskeligere for landets kvinner. Det er veldig uheldig for de som har Downs syndrom at deres rettigheter nå settes opp mot kvinners rettigheter, og det de i beste fall kan vinne er at deres tilstand ikke lengre omfattes av abortloven.

Våre aller fremste tillitsvalgte i samfunnet må altså rykke ut i tur og orden for å bytte begrepet “alvorlig sykdom” til det mye mindre stigmatiserende “ikke levedyktig”. Hvis man ønsker å kjempe mot stigmatisering av mennesker med Downs syndrom, kan man starte med å slutte å kalle en paragraf som i fjor omfattet opp mot 20 ulike diagnoser for “Downs-paragrafen” – et økenavn som nesten aldri har vært brukt før Høyres kampanje de siste ukene.

Angår veldig få

Et argument som også har vært brukt i debatten er at det, dersom denne endringen skulle ende med å få praktiske konsekvenser for noen kvinner, tross alt vil dreie seg om veldig få. Det er sant at det er få slike aborter i året, kun 59 av 12733 aborter i fjor dreide seg om Downs syndrom og hadde hjemmel i § 2c.

Å måtte føre saken sin for en nemnd er en enorm belastning for de aller fleste kvinner.

Heller ikke dette danner noe særlig sterkt fundament for en lovendring. Det er nok veldig liten trøst for en av disse 59 kvinnene å få vite at det bare var 58 andre som ble tvunget til å bære fram et barn de forsøkte å abortere. Bak hvert enkelt tall i denne statistikken står en ekte kvinne med et ekte liv. Det er akkurat slike skjebner vi rister på hodet av når vi hører om dem fra land i Latin-Amerika. For vi har jo egentlig kommet lengre enn dette.

En dårlig endring

Solberg mener det ikke vil ha noen praktiske konsekvenser fordi man bare kan ta saken for en nemnd, og der ønsker hun at kvinnenes situasjon skal vektlegges mer. Statsministeren motsier seg selv i én og samme setning. Å måtte føre saken sin for en nemnd er en enorm belastning for de aller fleste kvinner. Abortnemndene er en anakronisme fra den tiden kvinner ikke selv var fullt ut kompetente vesener som kunne ta egne valg. Istedenfor klare kriterier skal et panel bestående av to klinikere gjøre skjønnsmessige vurderinger om kvinnen har tatt riktig eller feil valg.

Det er nok ingen tilfeldighet i at det ikke finnes noen nemnd for menn for å vurdere om vi har klart å ta det moralsk rette valget i spørsmål om vår egen reproduksjon.

Dersom abortloven skulle endres så måtte det aller første steget være å kaste abortnemndene på historiens skraphaug og ettertrykkelig beklage til alle som noen gang har vært utsatt for den nedverdigelsen. Det er nok den aller dårligste måten vi kunne løst “delvis selvbestemt” etter uke 12. Nemndene er kjent for å gjøre feil i blant, og bringer et element av tilfeldighet inn der forutsigbarhet er sårt tiltrengt. Kvinnene som møter i nemndene er ofte i vanskelige livssituasjoner med korte tidsrammer for å gjøre riktige valg, og der de bør møtes med omsorg og forståelse istedenfor mistenksomhet og vilkårlig maktbruk.

Det er mange med meg som nå forventer at Høyres kvinner rykker ut slik de gjorde forrige gang Solberg var på krigsstien mot kvinners rettigheter.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange i Høyre er oppglødde når det forjettede land med borgerlig samling og flertallsregjering er så nære. Men ikke for enhver pris da, Høyre.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden