Ikke-sosialistisk budsjett

Budsjett-avtalen som regjeringspartiene, Venstre og KrF inngikk i går er på mange måter forutsigbar.  Utgiftsøkningene er på om lag 5,6 milliarder kroner brutto, sammenlignet med regjeringens budsjett. Noe av dette er omprioriteringer innenfor samme felt, som at noen bistandsposter øker med omkring 700 millioner, mens andre reduseres med omkring 500 millioner.

En del av utgiftsøkningene består i å reversere de fleste av de små kuttene som regjeringen hadde lagt inn, som i pressestøtten, støtte til organisasjoner innen rettshjelp, og innstramninger i dagpengeordningen. Noe går til mellompartienes favoritter, som økt uhjelp, pleiepengeordningen, fleksibel kontantstøtte og lærernorm (mer om det siste nedenfor). Som ventet ble antall kvoteflyktninger utvidet med 1000. Noe rom er også funnet for mer penger til Frp-markeringer som dyrepoliti og flere politistillinger.

På papiret er oljepengebruken den samme som i regjeringens opplegg. Noe dekkes inn gjennom omprioriteringer, som at jernbanen prioriteres opp ved å ta litt fra de store økningene i veibevilgningene. Noe tas gjennom ostehøvelprinsippet, kalt for effektivisering, der kravet øker fra 0,5 til 0,7 prosent og gir 662 millioner i potten. (Jeg har kritisert dette prinsippet mange ganger, sist her).  Noe tas gjennom juks i form av omplassering av offentlig formue. Denne gangen tas det et par hundre millioner i økt utbytte fra statsselskaper – et gammelt triks, samt at SIVA selger tomter for nærmere 400 millioner. Hvorvidt staten tapper sin formue ved å ta penger fra oljefondet eller ved å ta fra statsselskaper eller selger eiendeler spiller ingen reell rolle, men det høres bedre ut at man ikke bruker mer oljepenger.