Kommentar

Borgerlig Löfven-regjering?

Stefan Löfven styrer gjerne videre med støtte fra mellompartiene, men prisen kan bli for høy.

Bilde: Olaf Kosinsky / Wikimedia Commons/ CC-BY-SA-3.0-DE

Centern vil støtte en sosialdemokratisk regjering på betingelse av at den fører borgerlig politikk. Det kan ikke Löfven svelge.

I går kom Centerns leder Annie Lööf med et tilbud til Socialdemokraterna og statsminister Stefan Löfven, som i dag leder et forretningsministerium. Han kan fortsette som statsminister. Det er bare en hake – han må innfri en lang liste med politiske krav, som i realiteten betyr at han må styre på en borgerlig plattform.

Inkludert i listen er blant annet lavere skatt for bedrifter og individer, valgfrihet innen omsorgstjenester og liberalisering av bolig- og arbeidsmarkedet. I det siste ligger det blant annet lavere startlønninger. Ikke akkurat sosialdemokratisk politikk.

Malt inn i hjørnet

Dette er den foreløpig siste varianten av Centerns forsøk på å komme seg ut av den umulige situasjonen partiet, sammen med Liberalerna har satt seg i. Før valget lovte de to ting: De ville ikke støtte en regjering som på noen måte var avhengig av Sverigedemokraternas støtte. Og Löfven skulle erstattes som statsminister.

Deres velgere har vært enig i dette – klart nei til SD, men et klart flertall plasserer seg også tydelig på borgerlig side. Siden valget ga som resultat at den rød-grønne blokken ble ett mandat større enn Alliansen, er det nesten umulig å unngå å bryte ett av løftene.

I de to og en halv månedene som har gått siden valget, har de to sentrumspartiene tatt til orde for en blokkoverskridende regjering, og helst med både Moderaterna og Socialdemokraterna i samme regjering. Det er ren fantasi. Nå har Lööf gitt opp å danne regjering selv, og hun vil ikke inn i regjering sammen med S, noe Liberalerna har åpnet for. Da gjenstår en avtale fokusert på politikk.

Borgerlig politikk

Gårsdagens krav kan S ikke innfri. Lööf sier rett ut til SVT at dersom Löfven vil bli statsminister, må han «føre borgerlig og liberal politikk». SVTs politiske kommentator Mats Knutson skriver at i «praktiken skulle det innebära att Stefan Löfven går med på att driva borgerlig politik, regisserad av Centerpartiet.»

Centern har gitt inntrykk av at dette er absolutte krav, men det er det nok ikke. Dersom forhandlingene åpnes opp – S gir noe, C gir noe, kan det tenkes at Löfven vil fortsette. Ikke fordi det ville være en bekvem posisjon – politikken en slik regjering måtte føre ville ligge betydelig til høyre for hva partiet står for, men det er nå en gang en realitet at det er der flertallet i Riksdagen ligger.

Den store gevinsten for S ligger i at en slik avtale ville være dødsstøtet for Alliansen og vil løse opp blokkpolitikken i Sverige, noe som har vært Löfvens mål lenge.

Liberalerna tar en Hareide?

Liberalernas leder Jan Björklund har gått lenger enn Centern, og åpnet for flere uker siden opp for å gå i regjering med sossarna. Partiet er sterkt splittet, selv om det ser ut til at han har flertallet i styrende organer med seg.

Liberalerna balanserer allerede på sperregrensen, og er derfor i en KrF-lignende situasjon. Skulle Björklund faktisk gå sammen med S, vil en del velgere forlate partiet, som da er avhengig av en betydelig tilgang av nye velgere for å overleve. Björklund trår derfor vannet og skyver Centern foran seg. Får de til en avtale med Socialdemokraterna, henger Liberalerna seg på, men det vanskelig for dem å gå alene.

Regjering trenger ikke flertall

Når man regner på mulige utfall, er det viktig å ha i minnet at en regjering ikke behøver flertall for å sitte eller bli innsatt. Den trenger bare at et flertall ikke aktivt stemmer imot den, og her er definisjonen av flertall viktig – det betyr minst 175 riksdagsrepresentanter, mer enn halvparten. Det betyr IKKE flere enn en alternativ regjering.

Bak de rødgrønne står 144 mandater. Bak den forrige regjeringskonstellasjonen som det ble stemt over – M+KD, med støtte fra SD, står det 154. Men dersom C og L avstår fra å stemme, vil likevel Löfven bli statsminister, selv om de 154 stemmer mot ham, og 144 egentlig er for. Av samme grunn måtte C og L aktivt stemme mot M+KD. Hadde de avstått, hadde Kristersson vært statsminister nå, med 154 stemmer av 349.

Budsjettet kan bli blått

Riksdagen skal stemme over forslaget om statsminister Löfven den 5. desember, dersom da ikke Löfven ber om mer tid til å sluttføre forhandlingene mellom C og S. Dersom disse ikke fører frem, med L på slep, vil han også bli stemt ned. Da kan talmannen (stortingspresidenten) gi oppdraget tilbake til Kristersson – eller han kan vente for å se om budsjettbehandlingen utløser bevegelse.

Den 12. desember skal Riksdagen stemme over budsjettet. Her er prosedyren annerledes enn i valg av statsminister. Normalt legger alle partier frem sine budsjetter, og så stemmes de over slik at det med færrest stemmer faller ut i hver runde. Et viktig forhold er at man ikke må stemme subsidiært, men kan avstå fra å stemme. Til slutt står man igjen med to alternativer. Etter alle solemerker blir det M+KD mot S.

Dersom L og C avstår i en slik situasjon, og SD stemmer for M-budsjettet, slik de har indikert, har Sverige fått et borgerlig budsjett som regjeringen må styre etter.

Vi er tilbake til situasjonen i desember 2014, da Stefan Löfven gikk av og utlyste nyvalg fordi han ikke kunne styre på et borgerlig budsjett. Den gangen ble løsningen Decemberöverenskommelsen, (DØ), som gikk ut på at de borgerlige ikke skulle legge frem budsjettforslag som kunne få flertall, og slik forble praksis perioden ut.

Det er ikke aktuelt for Moderaterna og KD å gjenta denne kapitulasjonen. Et borgerlig flertall bør gi et borgerlig budsjett – og en borgerlig regjering, mener de. Og det selv om det i den «borgerlige» blokken i praksis inkluderes et parti som mange mener ikke fortjener betegnelsen.

Det springende punktet nå er om det fremdeles gir mening å snakke om borgerlig flertall, eller om C og L, for å unngå SD, inngår et aktivt samarbeid med S.

Den 12. desember kan vi være i en situasjon der C ikke har lyktes i å få vesentlige politiske innrømmelser fra S, og M har lagt frem et budsjett som de bevisst har tilpasset Centerns ønsker. Skal Centern da stemme imot et slikt budsjett, altså ikke bare avstå, fordi SD stemmer for det?

Nyvalget kommer nærmere

Kanskje er det ingen vei ut av det hjørnet som Centern og Liberalerna har malt seg inn i. Da blir det nyvalg, for første gang i Sverige siden 1958.

For at et slikt valg skal virke avklarende, er den enkleste veien at de rødgrønne mister sitt forsprang på ett mandat foran Alliansen. Gjør de det, er ikke lenger Alliansen avhengig av aktiv støtte fra SD for å regjere. Miljöpartiet balanserer på sperregrensen, og faller de under, kan Alliansen lett klare dette, dersom da ikke også Liberalerna faller under. Meningsmålingene etter valget har vist relativt små endringer, men Liberalerna har tapt terreng og ligger under sperregrensen på tre av de fem målingene i november. MP ligger under på to.

Problemet for Alliansen er at stemningen mellom disse fire partiene allerede er kraftig forsuret gjennom flørtingen over blokkgrensene, og Moderaternas vilje til å godta SD støtte. Det er ikke lenger opplagt at de fire faktisk vil gå til valg på Allianse-samarbeidet. Kanskje C og L rett og slett vil be om et annet mandat enn i september, et mandat til å samarbeide med S. Det er den andre måten et nyvalg kan virke avklarende på.

Det er også sannsynlig at Sverigedemokraterna vil tjene på et nyvalg. De har allerede gått noe frem siden valget. SD kan spille offer og appellere til velgere som synes det er dumt å måtte stemme på nytt bare fordi sentrumspartiene ikke vil ta i SD.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden