Borgerlig verdighet

Deirdre McCloskeys Bourgeois Dignity er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen.

Publisert   Sist oppdatert

Deirdre McCloskeys Bourgeois Dignity er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen.

Deidre N. McCloskey Bourgeoise Dignity -- Why Economics can't Explain the Modern World University of Chicago Press 2010
Deidre N. McCloskey Bourgeoise Dignity -- Why Economics can't Explain the Modern World University of Chicago Press 2010

Deidre N. McCloskey Bourgeoise Dignity -- Why Economics can't Explain the Modern World University of Chicago Press 2010

 

Hva var årsaken til den helt enestående økonomiske utviklingen i vesten etter renessansen?

I Bourgeois Dignity: Why economics can’t explain the modern world, andre bok i serien om borgerlighetens æra (The Bourgeoise Era), svarer Deirdre McCloskey på dette spørsmålet ved å undersøke mentalitetsendringene som lå forut for den økonomiske veksten: Troen på frihet og et nytt, positivt syn på økonomisk aktivitet.

Det var ordet og retorikken som skapte den avgjørende forskjellen i Vesten fra ca. 1700 og utover. Liberale ideer skapte innovasjon. Det ble legitimt og oppfattet som positivt å drive business. Man ble ikke lenger sett ned på, men sett opp til, og det at man nå begynte å snakke pent om kapitalismen og om økonomisk virksomhet, ga ekstraordinære økonomiske resultater.

Bourgeois Dignity er dermed et kraftig forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen.

Årsakene til den økonomiske veksten i Europa McCloskeys utgangspunkt for hele serien om The Bourgeois Era er at moderne økonomisk teori ikke gir tilfredsstillende forklaringer på hvordan det var mulig for eksempelvis Norge å gå fra 3 $ til 137 $ i BNP per capita i løpet av 150 år. I sin analyse tar McCloskey for seg de vanligste forklaringene — økonomiske, materialistiske, geografiske, historiske, psykologiske og sosiologiske — gjennomgår dem, og tilbakeviser dem.

Vanlige forklaringsvariabler har vært at grådighet og profittjag ble legitimt, men dette var ikke noe nytt på 1700-tallet. Sparsommelig og arbeidsomme protestanter var heller ikke årsaken til fremveksten av den moderne økonomien. Endeløs akkumulasjon av penger, ekspropriasjon og utnyttelse av andre tilbakevises. Mer menneskelige ressurser eller humankapital har kun blitt viktigere i den senere tid, og var ikke det som skapte moderne økonomi.

Det er også galt å tro at det bare er moderne mennesker som er spesielt egeninteresserte, kalkulerende eller nyttemaksimerende. En annen feil er å tro at mennesker før i tiden var mindre økonomiske, og mindre tilbøyelige til å være måteholdne og passe på ressursene sine, kombinert med andre egenskaper forbundet med grådighet.

Den avgjørende endringen bestod av ord, holdninger og spredning av ideer om at oppfinnsomhet, business, initiativ og skapertrang var velansett, ikke bare for noen få, men for alle borgere, for vanlige mennesker.

Transportrevolusjon og frakt av varer har gjerne vært brukt som forklaringer for vekst. Men selv med en stor økning i trafikken var ikke dette nok til å forklare den moderne økonomiens suksess. Heller ikke geografi eller naturressurser kommer gjennom McCloskeys nåløye, ikke en gang kullforekomster.

Utenrikshandel var ikke årsaken, selv om et internasjonalt marked var betydningsfullt. McCloskey skriver også at ”handel som økonomisk lokomotiv”-logikken er tvilsom. Effektene for Europa av britisk slavehandel og imperialisme var små. Det samme var andre ekspropriasjoner, i kolonier eller andre steder. Vanlige europeere tjente ikke noe ekstra på dette.

Noe annet enn økonomisk selvdisiplin eller brutal utnyttelse av ressurser må altså ha ligget bak utviklingen i Nordvest-Europa. Begge deler er alt for vanlig i menneskenes historie til at de er gode nok forklaringsvariabler for den ekstraordinære utviklingen de siste hundreårene.

Bedre institusjoner, rettsvesen og moderne politiske styresett, som for eksempel kom i England på slutten av 1600-tallet, var viktig, men ikke avgjørende, ifølge McCloskey. Det samme gjelder eiendomsrettigheter og teknologiutvikling.

I noen deler av boken går også McCloskey hardt ut mot andre forskere og mot nedfelte sannheter innenfor økonomisk teori, som troen på at det var en ny økonomisk rasjonalitet og effektivitet som skapte utviklingen (thrift and prudence). Som hun skriver: ”Tidevannsbølgen kom ikke på grunn av rasjonell og effektiv økonomisk virksomhet, heller ikke på grunn av mer tilgjengelig kapital.”

Alle de overnevnte elementene spilte og spiller ulike roller for økonomisk utvikling, men McCloskey er på jakt etter det som satte det hele i gang, det som var unikt i denne perioden og som ikke tidligere hadde skjedd noe sted i verdens økonomiske historie. Hvilken betydning andre faktorer har hatt, vil sikkert både McCloskey og andre debattere videre, men det primære for forfatteren er å understreke de viktigeste ikke-økonomiske forholdene som avgjørende.

Ordenes betydning for det økonomiske gjennombruddet Hva er det da som står igjen? McCloskeys slår fast at det helt avgjørende var borgerlig verdighet og frihet sammenvevd med opplysningstidens idealer. Den avgjørende endringen bestod av ord, holdninger og spredning av ideer om at oppfinnsomhet, business, initiativ og skapertrang var velansett, ikke bare for noen få, men for alle borgere, for vanlige mennesker. Ord skapte forandringen og la grunnlaget for det kvantespranget den økonomiske utviklingen har gjort de siste 300 årene. Den historisk unike veksten startet med nye ideer om borgerskapet. Dette førte med seg utvikling av teknologi og etter hvert om markeder og demokrati.

Kapitalismen som økonomisk system ble mulig da handelsmannen og entreprenøren til slutt ble sosialt akseptert og at deres frihet ble beskyttet

Handel og investeringer var gamle rutiner, men verdighet og frihet for vanlige mennesker var nytt. Hypotesen som McCloskey fremsetter, er at det som var nytt etter 1700, først og fremst var den kraftige oppblomstringen av kreativitet og innovasjon. En vanlig forklaring er at da det ble mulig for den enkelte å forestille seg en fremtid med utsikter til å få det litt bedre, gjerne ved å være forsiktig med penger og legge av litt til alderdommen, så var det viktig, men mye viktigere var det å ha en god idé og være den første som investerte i den. For at velstanden skal øke i et samfunn, så må en stor del av innbyggerne i det samfunnet oppleve at det er mulig å oppnå forandringer i det livet de ser for seg selv og sine barn.

Humes uttalelse fra 1741 kan stå som et eksempel på den mentalitetsforandringen som skjedde i England da det ble verdig å være innovativ eller drive med handel: ”Handel er etter min mening dømt til å forringes under absolutistiske styresett, ikke fordi det er mindre trygt å drive med det, men fordi det er mindre verdig. I slike samfunn er det viktigere å være lydig mot og støtte opp om monarkiet. Arv, titler og posisjon blir verdsatt høyere enn arbeid for økonomisk utvikling” (Industry and Riches).

McCloskey viser i det hun kaller en argumentativ modell at det å fjerne denne optimismen, verdigheten og friheten vil skade samfunnet og gjøre det vanskeligere for de svake og fattige. Den viktigste lærdommen er at ideer har vært viktigere for menneskene enn ren materiell utvikling. Hun siterer professor i økonomisk historie, Joel Mokyr, som skriver at økonomisk endring gjennom hele historien har vært mer avhengig av hva mennesker har tenkt enn det økonomer vanligvis har trodd. De har undervurdert betydningen av ideer, holdninger og retorikk i det vi i dag vil kalle det offentlige rom.

Håp og mot er dydene bak entreprenørskap En annen økonom, Deepak Lal, har hevdet at kapitalismen som økonomisk system ble mulig da handelsmannen og entreprenøren til slutt ble sosialt akseptert og at deres frihet ble beskyttet. Lals kollega, Joyce Appleby, skriver også at gåten om kapitalismens fremvekst ikke bare handler om økonomi, men om politikk og moral: Hvordan entreprenørene klarte å frigjøre seg fra tidligere skikker og vaner og få den styrken og respekten som gjorde dem i stand til å forandre betingelsene for det samfunnet de levde i. Verdighet først, altså. Deretter realøkonomien.

Dersom et samfunn skal bli vellykket økonomisk, så er det helt vesentlig å satse på innovasjon, være villig til å rive ned det som ikke fungerer og rose dem som klarer å skape vellykkede økonomiske aktiviteter.

Men å være innovativ er ikke det samme som å være dyktig til å samle inn penger. Innovatører er ikke kun motivert av en jakt på profitt. Den positive retorikken omkring det å skape noe, tro på noe, forestille seg noe, være kreativ og original, og rosen og anseelsen i andres øyne som dette fører med seg, er mer motiverende enn oppsamling av penger, et religiøst kall (den protestantiske etikken) eller grådighet. De fleste investeringer i innovasjon kommer ikke fra sparsommelighet, men fra midler som allerede er resultat av vellykket innovasjon. McCloskeys poeng er at dersom et samfunn skal bli vellykket økonomisk, så er det helt vesentlig å satse på innovasjon, være villig til å rive ned det som ikke fungerer og rose dem som klarer å skape vellykkede økonomiske aktiviteter.

En liten kritikk av Adam Smith kommer også fra McCloskey. Hans favorittdyder var temperance, prudence og justice, tre rasjonelle og rolige dyder, mens de dydene som virkelig teller når det gjelder innovasjon er to han ikke tar med, nemlig håp og tro, i tillegg til de to han er delvis positiv til, kjærlighet og mot.

Håp og mot er de viktigste dydene for entreprenørskap. Smith understreker også viktigheten av gode rammebetingelser, som offentlige institusjoner, utdannelse og god nærings- og økonomisk politikk, men McCloskey kritiserer Smith for å legge for stor vekt på prudence. Klokskap og forsiktighet er fint for å forvalte verdier, men ikke for å utvikle dem.

Land over hele verden i dag kan utvikle moderne økonomier hvis de satser på frihet og verdighet for alle borgere.

Billetten eller nøkkelen til økt velstand i dag er det hun kaller for embourgeoisfying. En økende tro på middelklassen, åpning for økonomisk aktivitet og frihet for den enkelte, er det som skjer i dagens India og Kina. Men McCloskey går ikke inn på den viktige friheten hun argumenterer for gjennom hele boken, så noe svar på hvordan utviklingen i Kina og India vil bli, uten både bourgeois dignity og liberty, gir hun ikke. Likevel, økonomisk aktivitet gjorde et heroisk, irregulært hopp forover som følge av en uovertruffen holdningsendring i løpet av 1700-tallet. Hennes avslutningsappell er at land over hele verden i dag kan utvikle moderne økonomier hvis de satser på frihet og verdighet for alle borgere.