Utopien møter virkeligheten

Nytt OECD-notat viser at en garantert minsteinntekt som ikke fordrer vesentlig høyere skattenivå vil gi flere fattige.

Publisert   Sist oppdatert

I flere tiår har garantert minsteinntekt, også kjent under den skjønnmalende betegnelsen ”borgerlønn” (realiteten er ”alle mann på trygd”) blitt luftet av ulike debattanter, partier og organisasjoner. Både venstre- og høyresiden, og etter hvert grønne, lukter på dette. Men så fort forslagene konkretiseres, går gjerne tilhengerne hvert til sitt.

Det skyldes det iboende problemet i slike systemer: Enten settes nivået på inntekten så lavt at mange faktisk vil tape sammenlignet med dagens velferdsordninger (dette er gjerne høyresidens modell), eller så settes den så høyt (eventuelt kombinert med at den legges på toppen av de fleste av dagens ytelser - venstresidenes modeller) at den fordrer store skatteøkninger, med de samfunnsøkonomiske skadevirkninger det medfører.

GMI vil altså enten skape mange tapere, eller gi en kraftig økt skattebyrde. Ingen av delene er politisk mulig (eller ønskelig, spør du meg). Av disse grunner kommer det aldri noe annet enn begrensende forsøk ut av denne debatten. Det siste store fremstøtet for å innføre GMI for alle sveitsere ble nedstemt i folkeavstemning i fjor med hele 77 mot 23 prosent.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her