SPALTIST

Gi folk penger

Folkets oppmerksomhet er rettet mot koronapandemien og strømprisene, men debattene krisene har utløst er uendelige og dørgende kjedelige. Kanskje må det tenkes nytt for å få en slutt på det hele.

Publisert

Koronapandemi og kraftpriser har i utgangspunktet lite til felles. Der korona har vært et gedigent kostnadssluk for alle involverte, det offentlige i aller høyeste grad inkludert, har strømprisen gitt både stat og kommuner betydelige inntekter å smøre sine budsjetter med. Begge de to krisene kjennetegnes likevel av at de har utløst et unisont krav om at uforutsette kostnader og/eller inntektstap som påføres privatpersoner og næringslivet, sporenstreks må kompenseres av myndighetene på en eller annen måte.

Debatten om detaljene

Problemet er bare at ingen er enige om hvilken metodikk som er best egnet til å gjennomføre kompenseringen i praksis. En skulle tro at kriser som fører til så mange menneskelige og økonomiske tragedier i det minste kunne gitt oss noen underholdende debatter. I stedet har vi fått en bråte med byråkratiske spissfindigheter opp og ned i spaltene: Skal det være NAV eller Husbanken som utbetaler støtte til strømprisofrene? Hvilken nettside er det best å bruke til søknader om koronakompensasjon? Skal ENKer måtte dokumentere sine tap like grundig som ASer, og hvorfor i svarte skal den rike naboen min få mer enn meg, bare fordi hun har tapt mer på nedstengningen enn det jeg har gjort?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS