Dramaet som knuste Brexit

«So tell me what you want, what you really, really want», sang Spice Girls en gang på det glade 90-tall. Theresa May kan angre på at hun lot være å lytte til pop-ikonene.

Camilla Helen Heiervang

Publisert mandag 30. juli 2018 - 02:00 Sist oppdatert mandag 30. juli 2018 - 02:00

Ambisjoner. Makt. Egoisme. Svik. Alle ingrediensene for et drama av shakespearske dimensjoner var til stede i gryta da Storbritannia forberedte seg på EU-avstemningen for over to år siden. Ingen trodde folkeavstemningen ville gi det resultatet som den ga. Ingen trodde Storbritannia noen gang ville forlate EU.

Men når vi først er inne på usannsynlige hendelser: ingen hadde forutsett at grunnen til at Boris Johnson ikke ble statsminister, da Cameron trakk seg dagen etter valget, ville være at hans livslange venn og kampanje-partner Michael Gove, nådeløst og kalkulert sviktet ham. Ved å melde seg på i kampen om toppvervet, tvang Gove, som da var justisminister, Johnson til å trekke sitt kandidatur. Uten Gove i ryggen hadde Johnson allerede tapt.