Slik vil Boris få britene ut av EU

Boris Johnson vil tvinge Brexit gjennom, med eller uten en avtale. Men strategien kan føre til at han møter seg selv i døra. 

Publisert   Sist oppdatert

Som fersk statsminister har Boris Johnson vært tydelig på at jobben hans de neste månedene er å få britene ut av EU, «come what may». Men vil han lykkes? 

Det som er sikkert, er at Boris har vært i valgkampmodus siden dag én. Det er tydelig på energien i talene han har holdt så langt, som er en helt annen enn hva vi så i tiden før han var statsminister. Men vi ser det også i utnevnelsen av Dominic Cummings som nærmeste rådgiver. Cummings var nemlig hjernen bak Vote Leave-kampanjen, som jo utvilsomt ble en suksess. 

Så langt har Johnson vist en offensiv holdning til Brexit. Senest i går gjentok han at han forventer at EU går med på en Brexit-avtale uten den omstridte backstopen, som han mener vil være «skadelig for det stolte, britiske demokratiet». Backstopen vil binde britene til EUs tollregler frem til man klarer å finne en løsning på handelen på tvers av landene og den irske grensen. 

At Boris er i valgkampmodus, ble enda tydeligere da han denne uken lovte 250 millioner friske pund til den offentlige helsetjenesten (NHS). Et viktig og omstridt «selling point» for Vote Leave-kampanjen var i sin tid nettopp at Brexit ville frigjøre mer penger til NHS. 

Grunnen til at han velger å gå rett i valgkampmodus virker ganske enkel: Boris kjenner godt risikoen ved å love at britene skal ut 31. oktober med eller uten en avtale, fordi han vet at det ikke er flertall for no deal i parlamentet. Det er derfor sannsynlig at parlamentet vil bruke det eneste middelet de har for å stoppe en no deal – et mistillitsforslag. Hvis Johnson taper en mistillits-avstemning, vil det føre til et nyvalg. 

På grunn av praktiske hensyn (parlamentet har nå ferie, og det må settes av en viss tid til å forme nye regjeringsalternativer og ha valgkamp), er det imidlertid sannsynlig at nyvalget vil finne sted etter 31. oktober. Da vil britene allerede ha forlatt EU når de går til urnene. Første november nevnes av flere som første mulige dato.  

Gambler

Det er mange grunner til at Boris gjør lurt i å gamble på å mobilisere mot et nyvalg. For det første har opposisjonen på ingen måte greid å samle seg om en felles strategi. Jeremy Corbyn er en splittende person, og få vet hva hans Brexit-policy, som ikke er remain, men en ny folkeavstemning, egentlig betyr. Det er derfor sannsynlig at mange Remain-velgere går til LibDems eller de Grønne. Opposisjonen splittes dermed mellom et svekket Labour og to styrkede Remain-partier, en situasjon Boris og Toryene kan utnytte. 

Mange av dem som ikke vil ha no deal (som er briter flest) vil få et umulig dilemma. Den fraksjonen i parlamentet som jobber hardest for ny folkeavstemning, ledes av Dominic Grieve, en velkjent EU-tilhenger. Å ønske seg «ny folkeavstemning» er blitt et alternativ som for de fleste betyr det samme som remain. For dem som ønsker seg en mykere Brexit, eller en avtale ala Theresa Mays, er det vanskelig å svelge. 

Dan Hodges og James Forsyth oppsummerte paradokset i podcasten til det konservative magasinet Spectator: Da Theresa May forsøkte å få gjennom sin avtale, var det to grupper parlamentarikere som stemte imot:

Det var de hardbarkede Brexit-tilhengerne som ønsket seg no deal, og håpet at å stemme mot ville øke sjansene for at det ikke ble noen avtale. Og det var de som ville bli i EU, som gamblet på at en ny folkeavstemning ville bli mulig hvis de stemte mot avtalen. Nå kan det, som kommentatorene sier i podcasten, vise seg at det er de sistnevnte som kan angre seg. 

Med en splittet opposisjon og Theresa Mays mislykkede forsøk på å samle parlamentet friskt i minnet, kan Boris Johnson absolutt lykkes i et nyvalg. Men selv om mye taler til hans fordel, er det fortsatt en gamble. Det er flere scenarier som kan føre til at han møter seg selv i døra. 

Det første er tidspunktet for nyvalget. Hvis det blir rett etter at britene er ute av EU, er det rimelig å tro at det allerede er blitt trafikkaos ved grensene og kaos rundt levering av råvarer fra EU. selv om vi ikke vet omfanget av kaoset. Man det skal nok ganske lite til – enten det bilkøer eller mangel på kylling hos Kentucky Fried Chicken – før et no deal-kaos kan slå dårlig ut for Johnsons del. 

Noe annet som kan være negativt for Johnson, er hvordan hans egen troverdighet vil stå seg. For joda, Boris har lovet å unngå flere utsettelser og kompromisser: britene skal ut. Men han har også lovet at det er sannsynlig at EU vil gå med på en avtale og fjerne den omstridte backstopen. 

Det er det, som EU-toppene har sagt flere ganger, lite sannsynlig at de gjør. Hvis det viser seg at Theresa May hadde rett i at hennes alternativ den eneste realistiske Brexit-avtalen som ikke innebærer grense i Irland eller tollunion, vil det slå dårlig ut på Boris’ troverdighet. 

Ikke flertall for hard Brexit

Én ting er i alle fall sikkert: Den Boris Johnson vi har sett de siste ukene, er en statsminister som spiller høyt for å få britene ut av EU, «come what may». Ved å bruke Brexit-strateger som Cummings for det de er verdt, fremstår han som den rake motsetningen til Theresa May, som forsøkte å samle og finne kompromisser. 

Johnsons egen begrunnelse er at han må levere på folkets avgjørelse. Det kan riktignok diskuteres om en avtale a’la Mays egentlig ville vært nærmere å levere på folkeavstemningen, siden målinger hele veien har vist at det ikke har vært et flertall som ønsker en hard Brexit.

Det er noen spennende måneder vi har foran oss. Til syvende og sist får vi vite om det var en gambler som Johnson som skulle til for å få Brexit gjennom. Like spennende blir det å se om det blir en vellykket gamble, eller om opposisjonen kan lykkes med å dra i bremseklossen når det kommer til stykket.