Nyhet

Uenighet om britiske Labours antisemittisme-definisjon også i Norge

Ervin Kohn etterlyser en bredere debatt om antisemittismen på venstresiden, og en bredere debatt om hva som kjennetegner denne.

Bilde: Therese Sollien

Mens LO i Trondheim har vedtatt en resolusjon mot definisjonen, mener Ervin Kohn at den åpner for en betimelig diskusjon om antisemittisme fra venstresiden også i Norge.  

Minerva skrev nylig om den dype splittelsen som preger britiske Labour over spørsmålet om hvor utbredt problem antisemittismen er i partiet, og om hvor grensen går mellom legitim Israel-kritikk og jødehat.

Et viktig stridspunkt er at styringskomiteen i Labour i 2018 bestemte seg for å innføre International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) sine foreslåtte vedtekter som definerer antisemittisme. En av de mest kontroversielle av disse sier at det er antisemittisk «å nekte det jødiske folk retten til selvbestemmelse ved å hevde at eksistensen av en israelsk stat er et rasistisk prosjekt».

Selv om partileder Jeremy Corbyn har kjempet hardt for å få inn endringer som sikret at kritikk av Israel fremdeles skal være legitimt, innførte partiet likevel alle de 11 foreslåtte statuttene i sin opprinnelige form.

Også i Norge er det bred uenighet om antisemittismedefinisjon som Labour følger, og om hvor grensen mellom legitim Israel-kritikk og jødehat går.

Knebler kritikk

LO er en organisasjon som markerer seg som sterkt Israel-kritisk. Det får blant annet uttrykk i årlige 1. mai-paroler som retter kritikk mot Israel og i krav om boikott mot Israel. Fagorganisasjonen skriver selv at de “…alltid har vært en tydelig stemme for palestinernes sak.”  

Under LOs Trondheimskonferanse i januar i år fattet LO i Trondheim et vedtak som anklager definisjonen for å være et middel for å kneble legitim kritikk av Israel.

«Istedenfor å være et tydelig redskap for bekjempelse av antisemittisme stempler definisjonen omtrent all støtte til palestinerne som hat mot jøder (antisemittisme). Dette er en alvorlig avsporing fra kjernen i Palestina-Israel konflikten, nemlig okkupasjon og undertrykkelse,»

Karim Essahli, som er leder i Internasjonalt utvalg i LO i Trondheim, mener imidlertid at aktivisme som har et konkret fokus på okkupasjonsspørsmålet og som baserer seg på internasjonal rett og arbeid for fredelige løsninger, befinner seg innenfor det som må ses på som legitim kritikk av Israel.

-Det kan ikke forveksles med avskyelig hat og diskriminering av jøder, sier han til Minerva.

I motsetning til LO i Trondheim har ikke LO sentralt tatt stilling til IHRAs definisjon av antisemittisme, ifølge 2. nestleder i LO, Roger Heimli. Men også her oppfattes rekken av eksempler på hva som skal dekkes av antisemittisme som problematisk.

I vinter tok LO-leder Hans Christian Gabrielsen tok til orde for internasjonal boikott av Israel på årskonferansen til verdens største sammenslutning av fagorganisasjoner, ITUC.

– Hvordan ser du på at dette forslaget ifølge IHRAs eksempler anses som antisemittisme?

– Hvis man mener at det å ta til orde for boikott av Israel dekkes av IHRAs definisjon av antisemittisme, opererer man med en så vid definisjon at man gjør det viktige arbeidet mot antisemittisme en bjørnetjeneste.

Heimli mener at grensen til antisemittisme bør trekkes på det punktet der Israel-kritikk kobles til bestemte oppfatninger om det jødiske folks egenart, og at det er noe som LO sterk avstand fra.

– Ikke problem på venstresiden

Heimli avviser videre overfor Minerva at antisemittisme er et utbredt problem, hverken i egen organisasjon eller på på venstresiden generelt.

Det er Ervin Kohn, som er forstander i Det mosaiske trossamfunnet og 2. nestleder i Antirasistisk senter, uenig i. I motsetning til LO mener han dessuten at både IHRAs definisjon og de 11 eksemplene er dekkende for å beskrive antisemittisme.

Da han nylig sa til Minerva at han mener at deler av ytre venstres kritikk av Israel går over i antisemittisme også i Norge, viste han til LOs 1. mai-paroler og krav om boikott som eksempler.

Han etterlyser samtidig en bredere debatt om antisemittismen på venstresiden, og en bredere debatt om hva som kjennetegner denne.

Jødehatet på ytre høyre uttrykkes oftest i form av klassisk antisemittisme, og dermed er mer gjenkjennelig. Den politiske antisemittismen som ofte er det mest fremtredende uttrykket for antisemittisme på venstresiden, er imidlertid vanskeligere å identifisere siden den oftere kan forveksles med legitim kritikk, mener han.

Som verktøy for å skille mellom legitim kritikk og antisemittisme viser Kohn til de tre “D”-ene; delegitimering av Israel, demonisering av Israel, og det å benytte doble standarder overfor Israel.

Er man like kritisk til Russland, og stiller man de samme kravene til dem for deres handlinger på Krim-halvøyen som man gjør overfor Israel? spør Kohn retorisk med henvisning til det å benytte doble standarder overfor Israel.

Avviser doble standarder

Den kristne ungdomsorganisasjonen KFUK/KFUM har også markert seg som Israel-kritisk. I likhet med LO avviser daglig leder i KFUK-KFUM Global, Fredrik Glad-Gjernes at IHRAs 11 eksempler er gode mål for å beskrive antisemittisme.

Selv om Glad-Gjernes mener at det å stille Israel overfor doble standarder kan være et relevant mål for å definere antisemittisme, mener han samtidig at en slik vurdering også forutsetter en bredere refleksjon.

– At noen prioriterer å bruke sin kapasitet til å gjennomføre ikke-voldelige aksjoner mot selskaper som støtter okkupasjonen av Palestina, men ikke gjør det samme mot f.eks Saudi Arabia eller Marokko, trenger ikke bety at de agerer antisemittisk. Det kan være helt legitime vurderinger knyttet til kapasitet og prioriteringer. KFUK-KFUM boikottet apartheid på 80-tallet og vi boikottet franske viner ifm illegitime prøvesprengninger på 90-tallet.

I likhet med LO tar KFUK-KFUM til orde for boikott mot Israel.

Da KFUK-KFUM nylig brukte en palestinsk jente snakker om et Palestina som strekker seg «from the river to the sea», ble det påpekt at det brøt med IHRAs eksempel som tilsier at det «å nekte det jødiske folk retten til selvbestemmelse ved å hevde at eksistensen av en israelsk stat er et rasistisk prosjekt» er antisemittisk.

– Antisemittisme er ikke det samme som antisionisme, er imidlertid Glad-Gjernes kommentar til det.

Vi i KFUK-KFUM Global er imidlertid verken antisemitter eller antisionister. Det er likevel viktig å ikke stemple alle som er kritiske til staten Israel som antisemitter.

Uenighet om antisionismen

Igjen er Ervin Kohn uenig.

– Å hevde at Israel ikke er en legitim stat er en av de tre D-ene, Delegitimering. Det er antisemittisk, mener han og bestrider samtidig synet på at det ikke eksisterer forbindelser mellom antisionisme og antisemittisme.

Han viser her til at sionismen opprinnelig bare det jødiske ønske om en nasjonalstat i sitt historiske hjemland og at retten til en nasjonalstat er nedfelt i folkeretten.

– Dette lå til grunn for Balfour deklarasjonen, Vedtaket i Folkeforbundet I 1922 og senere i FN I 1947, sier Kohn som understreker at han også støtter den palestinske nasjonalismen og (de fleste av) palestinernes nasjonale aspirasjoner.

Det er et punkt som synes å legger grunnlag for at noe av aktivismen på venstresiden, om enn uten å selv være klar over det, beveger seg over i antisemittisme.

– Slik sett er det at dette har blitt et tema i britiske Labour positivt, mener han. Det åpner for en diskusjon om dette temaet, også i Norge.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden