Ikke et progressivt nei

Klassekampen mener at britenes Brexit er et svar på økonomisk nedgang. Men terrenget passer dårlig med det kartet.

Publisert Sist oppdatert

Brexit-avstemningen tolkes gjerne slik at det er tjenelig i en nasjonal kontekst. De som er motstandere av norsk medlemskap i EU og tilhører venstresiden, vil trekke frem økonomiske årsaker, mens tilsvarende på norsk høyreside gjerne vil peke på innvandring. Noen ganger møtes de to.

Et godt eksempel på det første er Klassekampens lederartikkel i går. Bjørgulv Braanen skriver blant annet:

”Områdene der nei-prosenten var høyest, er de samme som har lidd under økonomisk tilbakegang og usikkerhet i flere tiår.”

FrPs EU-motstander Christian Tybring-Gjedde (som vel og merke ikke trekker frem innvandring som forklaring) fremhever noen lignende i intervju med Aftenposten:

”Jeg tror den viktigste årsaken er frustrasjonen mange europeere føler. Arbeiderklassen registrerer at lønningene stagnerer og at deres relative kjøpekraft reduseres.”

Fordelen med slike konkrete utsagn er at de kan settes opp mot data. Og Braanen tar feil. Torsten Bell har sett på sammenhengen mellom lønnsutviklingen siden 2002 og Brexit-andelen, og han finner absolutt ingen sammenheng, slik figuren viser.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS