Politikk

Brexit-smitte

EU kan tåle britisk uttreden, men Frexit blir verre. Mange franskmenn er EU-skeptiske, men tilhengerne kan være tjent med at det er Le Pen som fronter motstanden.

EU kan tåle britisk uttreden, men Frexit blir verre. Mange franskmenn er EU-skeptiske, men tilhengerne kan være tjent med at det er Le Pen som fronter motstanden.

Britenes kommende utmelding av EU inspirerer motstandere i mange land. Dagens Næringsliv vier i dag to helsider til frykten for Brexit-smitte.

EU vil ha hendene fulle med å utrede betingelsene for britisk uttreden og praktiske spørsmål knyttet til det i en tid fremover, samtidig som kravet om folkeavstemning for utmeldelse fremmes i flere land. EU har vist seg svært robust, og også tålt betydelige nederlag i folkeavstemninger i mange land. Det mest sannsynlige utfallet er at sammenslutningen overlever også dette. Men et sammenbrudd kan ikke utelukkes. Dersom Frankrike skulle forlate Unionen, er det stor fare for at det hele rakner.

EU-motstanden har alltid vært sammensatt, og ikke så klart en høyre-venstre-sak som vi har vært vant med i Norge, før EU-tilhengerne ble så få at de til og med tapte flertallet av Høyre-velgerne. Nå for tiden er det først og fremst den innvandringsfientlige høyresiden som driver den frem – Le Pen i Frankrike, Gert Wilders i Nederland, UKIP i Storbritannia. Men den har også støtte fra markedsliberalister blant toryene i UK og venstreorienterte som skylder innstramninger på EU, for eksempel i Spania.

Internasjonale målinger
La oss se hva opinionen sier. EU gjennomfører hvert halvår omfattende meningsmålinger i medlemslandene – Eurobarometer. Den siste offentliggjorte er fra høsten 2015. Her spørres det ikke direkte om medlemskapet, men spørsmålet om ”our country could better face the future outside the EU” dekker dette rimelig godt.

eurobarometer autum 2015

Som vi ser er kypriotene og britene mest negative, men også i Slovenia og Østerrike viser stor motstand. Franskmennene er derimot ganske positive i denne undersøkelsen.

I mars offentliggjorde forskere ved University of Edinburgh en undersøkelse i seks EU-land som både tok for seg synet på Storbritannias rolle i EU og eventuell Brexit, og synet på eget lands medlemskap i EU. Støtten til en folkeavstemning om medlemskapet varierte fra 38 til 53 prosent (Frankrike). Men samtidig var stemningen for å melde seg ut heller laber. Bare i Sverige (37-42) var det i nærheten av et flertall, etterfulgt av Frankrike (33-45). I Tyskland, Spania, Polen og Irland var det mer enn dobbelt så mange som ville forbli i EU som de som ville ut.

I mai kom det en internasjonal undersøkelse fra Ipsos-Mori, og figuren nedenfor viser resultatet.

ipsos eu mai 2016

Igjen ser vi at skepsisen er stor i Frankrike og Sverige, samt i Italia.

De små og perifere
La oss også se på noen nasjonale undersøkelser og begynne med svenskene, som skårer midt på treet i Eurobarometer, men fremstår blant de mest EU-skeptiske i de to andre. Særlig interessant er en Sifo-undersøkelse fra april, som viste at 44 prosent ville forbli i EU dersom det var folkeavstemning da, mens 32 prosent ville stemme nei. Men så spøres de om hva de mener dersom britene skulle forlate EU, og da snur flertallet, slik at 36 prosent ville gå ut, mens 32 prosent ville bli. Legg merke til at andel usikre også øker.

Det er minst to grunner til at britenes nei kan påvirke opinionen i andre land. Den første er momentum – at man ser at et slikt utfall faktisk er mulig, at det å forlate EU ikke bare er teori. Den andre er at EU kan utvikle seg negativt fordi UK går ut – enten ved at britene er allierte i viktige saker, eller fordi EU blir så opptatt med dette at sammenslutningen ikke klarer å takle de mange andre utfordringene som EU har. Enkeltmålinger skal imidlertid tas med en klype salt. En Sifo-måling tatt opp like før Brexit-avstemningen viste svært høy tilslutning til EU-medlemskapet blant svenskene, hele 72 prosent.

Uansett kommer ikke trusselen mot EUs fremtid fra Sverige, der det ikke er noe politisk press for en avstemning. Danmark er en sterkere kandidat, siden landet har tradisjon for folkeavstemninger om ulike deler av EU-samarbeidet, og Dansk Folkeparti gjerne vil ha en avstemning. Eurobarometeret viser positive holdninger til medlemskapet, men en måling i mai viser økt motstand. Et knapt flertall (42-38) ønsker seg en folkeavstemning, og ja-flertallet har krympet til 44-37.

Men Danmark er uansett for lite og perifert til virkelig å true EU. Det samme gjelder Østerrike. Nylig var høyrenasjonalistene nær ved å erobre presidentembetet, og EU-motstanden er stor, slik vi så i Eurobarometeret. En fersk måling viser at 40 prosent ønsker en EU-avstemning, og at 38 prosent vil ut, mens 53 prosent vil bli.

I Italia vil det EU-skeptiske M5S-partiet ha folkeavstemning, men om Euro-medlemskapet, ikke selve EU-medlemskapet.

Første dominobrikke: Nederland
Nederland var blant de opprinnelige stifterne, men opplever nå en kraftig økning i EU-skepsisen, drevet frem av Gerd Wilders parti PVV, som for tiden er landets største. Wilders har ambisjoner om å bli statsminister etter parlamentsvalget i mars. I så fall vil han legge mye inn på å få til en folkeavstemning. I Eurobarometeret fremsto nederlenderne som svært EU-vennlige i fjor høst, men to nyere målinger viser noe helt annet. I februar ville 53 prosent ha folkeavstemning, og 43 prosent ville ut, mot 44 prosent som ville bli i EU. I juni er 54 prosent for folkeavstemning, og flertallet har snudd – 48 prosent vil ut, 45 prosent bli.

Nøkkellandet Frankrike
I Frankrike er det først og fremst Marine Le Pens National Front som arbeider for en folkeavstemning. Som vi har sett av målingene overfor, er franskmennene ganske EU-skeptiske, men det mangler likevel en del på et flertall. YouGov tar regelmessig opp målinger om dette i Frankrike. Disse har vært ganske stabile i de fire årene instituttet har gjort dette. Drøye 40 prosent vil forbli i EU, omkring 30 prosent vil ut, mens resten svarer at de ikke vet eller ikke ville stemme. Det minste forspranget for ja-siden som er målt er på 5 prosentpoeng.

Et fransk nei til EU ville være svært alvorlig, ja trolig et banesår. Ja-sidens forsprang kan synes robust.  Som nevnt holder Nederland valg i mars neste år. Frankrike holder presidentvalg i april. Den perfekte stormen mot EU ville være at Wilders blir statsminister og Le Pen president og begge utlyser folkeavstemning, som Exit vinner. Da er EU ferdig i sin nåværende form. Men Le Pen er ikke favoritt til å vinne presidentvalget, selv om hun ganske sikkert går videre til 2. runde.  Og går det som ved tidligere valg, vil da resten av det politiske Frankrike samle seg mot henne. I dag ser det ut til at det vil så mellom henne og Alain Juppé, og at hun blir knust i andre rundet, om enn litt mindre overveldende enn det som skjedde med hennes far. Siden hun knyttes sterkt til EU-motstand, kan det galvanisere EU-støtten. EU-tilhengerne kan rett og slett være tjent med å knytte motstanden til henne og Nasjonal Front.

Bred samling er farlig
Jeg tror dette kan gjøres til en generell regel: EU-motstanderne kan bare vinne dersom de samler en bred opinion. Knyttes de for sterkt til høyreradikale partier, vil de skremme bort mange som egentlig er skeptiske. Nederland kan bli den beste testen, siden dette ikke er så tydelig der som i Frankrike.

Resonnementet hviler riktignok på at de høyreradikale ikke kan samle flertall noe sted. Presidentvalget i Østerrike viser at det kan være tett på, og ser vi til Øst-Europa, har de høyreradikale i flere år hatt flertall i Ungarn. Øst-europeiske land har imidlertid så store økonomiske fordeler av EU-medlemskapet at det demper lysten til å ta farvel, også i et land som Tsjekkia, der EU-skepsisen er stor. Det måtte i så fall være fordi friheten til å føre en autoritær politikk ble ansett som viktigere. Ungarn er den beste testen.

UK en lærepenge?
Foran avstemningen i Storbritannia ble det advart mot store økonomiske konsekvenser. Det hjalp ikke – enten fordi velgerne ikke trodde på dem, eller fordi de var villige til å betale prisen for ”nasjonal sjølråderett”. Dersom det første er den viktigste forklaringen, vil utviklingen de nærmeste månedene og par årene være viktig. Folk flest er ikke bekymret om børsen faller (og fallet i går var ikke så voldsomt i London – faktisk langt større på mange børser på Kontinentet). Et stort fall i pund-kursen merkes bedre, både fordi det blir dyrere å dra på ferie og fordi importvarene blir dyrere. Til gjengjeld er det kunstig for britiske eksportører. Men over tid kan det mest alvorlige være at internasjonale selskaper endrer sine lokaliserings- og investeringsbeslutninger. Det er allerede rykter om at feite City-jobber er på vei til Dublin og Frankfurt.

Blir de negative konsekvensene tydelige, vil det dempe lysten til å følge etter Storbritannia. (I et ekstremt tilfelle kan det føre til at så mange velgere skifter standpunkt at det presser frem en ny folkeavstemning før exiten er satt i verk, men det skal svært mye til). Men mynten har også en annen side. Dersom de alarmistiske advarslene ikke slår til, kan det tvert imot oppmuntre de som vil ut av EU-klubben.

Brexit kan sette i gang en dominoeffekt. Mest sannsynlig vil det skje via Nederland, selv om det også kan tenkes at Østerrike, Danmark og Italia kan bidra til noe slikt. Utslagsgivende blir Frankrike. Virkelig farlig for EU blir der dersom EU-motstanderne på høyre- og venstresiden i Frankrike finner hverandre. Men hatet mellom disse er stort, og blir enda større ettersom Le Pen vokser.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden