En 4000 år gammel pakt

– Jeg tror ikke Brit Shalom kommer til å bli noen stor greie, hverken i Norge eller noe annet sted, sier Ervin Kohn.

Publisert   Sist oppdatert

Ervin Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunn, et trossamfunn som må sies å være ganske lite i norsk sammenheng: I Norge bor det omtrent 1300 jøder, hvorav rundt 1100 bor i Oslo.

Likevel får Kohn stadig henvendelser fra media – i det siste for å snakke om omskjæring, som nordmenn plutselig er blitt veldig opptatt av, selv om nordmenn flest ikke driver med den slags.

Tidligere denne uken møtte Minerva en tysk rabbiner som tok til orde for Brit Shalom, et fødselsrituale som ikke innebærer omskjæring. Vi treffer Ervin Kohn for å snakke om det alternative ritualet til Brit Mila.

– Jeg er blitt omtalt som en omskjærings-forkjemper. Det er jeg ikke. Jeg går ikke rundt og ønsker at folk skal omskjære barna sine. Jeg er bare motstander av et forbud. Jeg er slett ikke noen omskjæringsaktivist, sier Kohn.

Han mener det er påtagelig hvor lite faktabasert debatten rundt omskjæring er her i landet.

– Man har ikke noe ønske om en faktabasert debatt heller. Det er så lite undring. Dette er kanskje den mest etnosentriske debatten vi har i Norge. En majoritet av amerikanere er omskåret, uten å være jøder eller muslimer. Da burde det være naturlig å undre seg hvorfor det er slik, men undringen uteblir, sier Kohn.

Les også: Brit Shalom: jødisk fødselsritual uten omskjæring

Omskjæring er ekkelt

Ervin Kohn mener den norske debatten rundt omskjæring er påfallende lite nøktern.

– Før man forbyr noe ved lov, bør det dokumenteres at det man forbyr, er skadelig på en eller annen måte. Det er det ennå ingen som har gjort, men det er visst ikke nødvendig her. Det holder å synes at omskjæring er ekkelt. Det er hårreisende, sier Kohn.

– Hvorfor gjør vi det? Det enkle svaret er at det står i Tora.

– Får dere noen henvendelser om Brit Shalom i det hele tatt?

– Jeg har hørt om Brit Shalom, men at det er veldig få som holder på med det, er i seg selv ikke et argument jeg vil bruke. Når det gjelder Brit Mila, kan man heller spørre seg: Hvorfor gjør vi det? Det enkle svaret er at det står i Tora. Det er en 4000 år gammel pakt mellom Abraham og Gud, og det er en religiøs forpliktelse.

– Det finnes mange religiøse forpliktelser, og det er vel ikke alle man overholder. Hvorfor er akkurat dette så viktig?

– De fleste jøder er ikke religiøse, og de holder ikke mitzvot (de 613 religiøse budene i Toraen, journ.anm). Men Brit Mila skal de ha – hvorfor er det slik? Det handler om noe annet. Vi omskjærer guttene våre. Det holder ikke å si en bønn og drikke litt seremoniell vin. Derfor tror jeg ikke Brit Shalom kommer til å få noen stor utbredelse. Vi har holdt på med dette i fire tusen år. Det har med identitet å gjøre.

Selv ikke reformjøder vil ha Brit Shalom

Kohn opplever lite forståelse for den jødiske tradisjonen.

– Jeg har fått høre at når jødene blir opplyst, vil de nok slutte med omskjæring. Det er bare å le av, sier Kohn.

Han tror ikke Brit Shalom kommer til å bli noen stor greie, hverken i Norge eller noe annet sted.

– Når det ikke engang tok av i reformbevegelsen, sier det sitt.

– Hvorfor tror du det?

– For de kristne handler livet om frelse. For jøder handler det om å få jødiske barnebarn. Det handler om ikke å bryte lenken.

– Særlig i USA ser man jo at det finnes flere reformjødiske menigheter som har et annet syn på betydningen av Brit Mila. Det er riktignok marginalt, men likevel et fenomen. Hvorfor har du ikke tro på at det kan bli en endring her?

– I ortodoks jødedom vil Brit Shalom være helt uaktuelt. Konservativ jødedom har lempet litt på kravene – de kan for eksempel finne på å kjøre bil til Shul på sabbaten, fordi det er bedre å komme seg til Shul enn ikke å gjøre det – men de får dårlig samvittighet når de bryter mitzvot. Reformjødene har ikke engang dårlig samvittighet når de bryter mitzvot, men selv de ser ikke Brit Shalom som aktuelt.

Selv om det finnes ulike syn på Brit Mila blant jøder, betyr ikke det at Brit Shalom vil være noe fullgodt alternativ for de aller fleste, mener han.

– Noen peker på at det finnes Brit Mila-motstandere blant jøder også. Men det er ikke noe overraskende at det finnes ulike meninger blant jøder, tvert imot. Det besynderlige er heller hvorfor det er så unison oppslutning om Brit Mila. Det bør man heller undre seg over, sier Kohn.

– Det er kanskje en tradisjon som den jevne nordmann opplever som fremmed?

– Brit Mila plager ikke den jevne herr Nilsen. Hvorfor kan ikke Nilsen la meg være i fred? Jeg går ikke rundt og misjonerer og ber ham om å omskjære seg, avslutter Kohn.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis. Kun 1,- ut mai! Bestill her.