Kommentar

Britenes frihandelsalternativ

En tysk forsker har beregnet effekten dersom britene erstatter EU-medlemskap med ensidig frihandel.

Bilde: Duncan Hull/Flickr/CC.BY.2.0

Britene kan langt på vei komme til å innføre ensidig frihandel dersom det ikke blir noen Brexit-avtale med EU. Det kan redusere tapet ved å forlate EU betydelig.

Den 29. mars kan Storbritannia rase ut av EU uten en avtale, men sannsynligvis vil vi få noen måneders utsettelse. Man er imidlertid ikke nærmere en avtale som kan få flertall i Parlamentet. I et paper offentliggjort at det respekterte tyske Ifo-instituttet 21. februar har professor Gabriel Felbermayr ved universitetet i Kiel beregnet det økonomiske tapet ved ulike Brexit-scenarier.

Storbritannia taper mest

Tidligere beregninger har vist at hard Brexit vil koste britene mye mer enn EU-partnerne, med unntak av Irland. Anslagsvis blir tapet i realkonsum for Storbritannia mellom 1,5 og 3,5 prosent, mot 0,25-0,6 prosent for EU. Kostnadene ved ikke-tariffære handelshindringer er vanskelig å beregne og utgjør derfor mye av spennet i disse anslagene.

Denne asymmetrien påvirker forhandlingene. EU har lite å tape, og er ikke spesielt ivrige etter å komme britene  i møte. Kompromissviljen er ikke akkurat styrket av at May ikke klarer å få igjennom den avtalen hun faktisk har inngått.

Grunnen til at Storbritannia (og Irland) kommer så mye dårligere ut er at mens omkring halvparten av britenes handel er med EU, er rest-EUs handel med Storbritannia bare syv prosent av eksporten og fire prosent av importen. Tar vi med handel med land som EU har frihandelsavtaler med, ligger omkring to tredeler av britenes handel innenfor EUs handelsregime. Tollutgiftene og de administrative kostnadene ved de nye barrierene som følger av en hard Brexit blir dermed større for UK.

Tidligere beregninger av en Brexit uten frihandelsavtale med EU har gått ut ifra at begge parter da vil innføre tollsatser innenfor regelverket i WTO, for eksempel ti prosent på personbiler og betydelig mer på matvarer.

Ensidig frihandel

Men i motsetning til de aller fleste av EU-motstanderne i Norge, er mange brexitere frihandelstilhengere. Deres problem med EU er ikke handelen, men overregulering og innvandring. Sky News meldte i går at den britiske regjeringen i tilfelle no deal ensidig vil fjerne 80-90 prosent av alle tollsatser, men dette er det ikke mulig å få bekreftet.

Det er nettopp dette som er ett av Felbermayrs scenarioer. Under WTOs regler må UK da gi samme fritak for alle land, ikke bare EU og de som Storbritannia i dag har frihandelsavtaler med.

Han regner riktignok på full frihandel, mens britene vil beholde toll på noen varer. Og det er uklart hvordan et frihandelsregime vil håndtere ikke-tariffære handelshindringer (standarder for helse, sikkerhet, miljø og så videre).

Figuren viser nedgangen i realkonsum ved ulike scenarier, der en generell likevektsmodell er brukt i beregningene. De tre første har Felbermayr og kolleger regnet på i fjor (paper på engelsk).

«Global Britain» innebærer her frihandelsavtaler med USA og tidligere britiske kolonier, og ville halvere tapet for britene sammenlignet med hard Brexit. Canada Dry, som innebærer en frihandelsavtale med EU etter mønster av den EU har inngått med Canada, vil redusere tapet ytterligere, særlig for EU. Men da må altså EU være med på leken.

Det siste scenariet er det mest radikale. Siden all toll bortfaller, faller prisene til konsumentene betydelig, ikke minst på matvarer. Men siden det her forutsettes at EU opprettholder tollbarrierer, faller britisk eksport og lønningene synker, slik at det netto fremkommer et lite tap.

Produsentene søker beskyttelse

Felbermayr har også beregnet effekten for ulike sektorer i økonomien. Landbruket kommer godt ut med hard Brexit, men relativt dårlig i frihandelsscenariet (-2,2 prosent i verdiskapning), siden de mister viktige markeder og får sterkere konkurranse hjemme. Den viktige bilindustrien, som eksporterer mye til EU, får også problemer, mens andre deler av industrien som primært retter seg mot hjemmemarkedet gjør det bra på grunn av lavere kostnader til innsatsvarer.

De som taper på frihandel drive kraftig lobbyvirksomhet mot dette. Det er klare signaler på at både bøndene og bilindustrien vil få tollbeskyttelse.

Ensidig frihandel er i disse beregningene ikke gunstigere enn EU-medlemskap, men er den måten britene kan forlate EU på som skader dem minst.

Større forhandlingsvilje?

Felbermayr trekker også frem et politisk poeng. Siden Hard Brexit i uforholdsmessig grad skader britene, oppfatter EU det som en svak forhandlingsposisjon. Under «Hard But Smart» rammer Brexit begge parter omtrent likt, og det burde kunne gi mer forhandlingsvilje på EUs side.

Men jeg er ikke sikker på om det holder. Uansett er tapet for EU ganske lite, og de er grundig lei av å forhandle med britene nå. Felbermayr peker på at forbrukere og industri i EU som må betale toll på britiske varer kan utøve press, kanskje særlig når de ser at britiske forbrukere slipper unna. Jeg skulle ønske det var så vel, men som han selv peker, på er importen fra Storbritannia til EU relativt beskjeden i den store sammenhengen, så det er vanskelig å organisere disse interessene til et effektivt politisk press.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden