Debatt

Brobygging eller sammensvergelse?

Forbindelsene mellom Trump og Russland er langvarige, og mye er uklart, skriver Håvard Simensen.

Bilde: Pixabay

Donald Trump har hatt forbindelser med Russland i over tretti år. Er Trump en brobygger, en forutseende forretningsmann eller en nyttig idiot? Når glir forretningssamarbeid over i en sammensvergelse?

På åttitallet jobbet en sovjetisk diplomat ved navn Vitálij Tsjurkin i stillingen som annensekretær ved den sovjetiske ambassaden i Washington. Den da 35-år gamle Tsjurkin jobbet rett under ambassadør Jurij Dubinin. Tsjurkin var med under det første møte mellom eiendomsmagnaten Donald Trump og Dubinin i New York i desember 1986. Dubinin fortalte Trump at hans datter hadde skrytt slik av det praktfulle Trump Tower i New York. Trump sa til The Philadelphia Inquirer at ambassadøren hadde sagt at han kunne se for seg et liknende signalbygg i Moskva.

Som et resultat av møtet, organiserte Tsjurkin en invitasjon for Trump til Russland, slik at han fikk sett Moskva og Leningrad. Den statlige reiselivsorganisasjonen Intourist stod formelt som vertskap. Intourist hadde monopol på organiseringen av hotellopphold for utlendinger i Sovjetunionen.

Konfrontasjon med Reagan

På sin reise til Sovjet, tidlig i juli 1987, skrøt Trump av sitt vertskap. I Moskva fikk den da 41-år gamle Trump et kort møte med president Mikhail Gorbatsjov, ifølge New York Times. Avisen la til at russerne hadde merket seg Trumps engasjement for kjernefysisk nedrustning. I tillegg kan det nevnes at Trumps kone på den tiden, Ivana Trump, snakket flytende russisk. Hun er født og oppvokst i Tsjekkoslovakia.

I fjor høst, under den opphetede amerikanske presidentvalgkampen, fortalte Tsjurkin telegrambyrået TASS at han husket møtet med Trump i New York godt. Tsjurkin sa at han hadde blitt svært imponert, spesielt av Trumps energiske og åpne innstilling til å gjøre business.

Sommeren 1987 var en hendelsesrik sommer under Den kalde krigen. En sovjetisk militærattaché ved navn Vladímir Ismaylov ble arrestert av FBI for spionasje. Noen dager etter at Trump hadde kommet tilbake fra sin tur til Sovjetunionen, holdt president Ronald Reagan sin berømte tale i Berlin. Ved Brandenburg-porten sa Reagan:

«En sterk, fri verden i vesten, er en drøm som ble en realitet. Japan reiste seg fra ruinene og ble en økonomisk gigant. Italia, Frankrike, Belgia – så godt som enhver nasjon i Vest-Europa gjennomgikk en politisk og økonomisk gjenfødelse; Det europeiske fellesskapet ble grunnlagt.»

«Generalsekretær Gorbatsjov, hvis du ønsker fred, hvis du søker velstand for Sovjetunionen og Øst-Europa, hvis du søker oppmykning, kom hit, til denne porten. Herr Gorbatsjov, åpne denne porten! Herr Gorbatsjov, riv ned denne muren!»

Tre måneder etter Reagans tale i Berlin, tok Trump ut annonser i New York Times, Washington Post og Boston Globe, 02.09.1987. Annonsene bestod av et åpent brev til det amerikanske folket. Der ville Trump forklare «hvorfor Amerika bør slutte å betale for forsvar av land som har råd til å forsvare seg selv.» I teksten kritiserte han amerikansk utenrikspolitikk. I flere årtier har Japan og andre land utnyttet USA, mente Trump:

«Det er på tide for oss å gjøre slutt på våre statsunderskudd ved å tvinge Japan, og andre som kan ha råd til det, til å betale for seg. Vårt forsvar av verden er verdt hundrevis av milliarder av dollar for disse landene, og deres interesse av deres forsvar, er langt større enn vår.»

Trump sa at han av egen lomme hadde bladd opp 94.801 dollar for helsidene. Dette oppropet fra en rikmann og offentlig person, ble tolket som et forvarsel om at Trump vurderte å stille i den republikanske primærvalgkampen. Som potensielle kandidater gjerne gjør, reiste Trump til delstaten New Hampshire for å lodde stemningen blant republikanske velgere. Han holdt et innlegg for Rotary-klubben i Portsmouth i oktober, 1987. Der kritiserte han Reagan. Hvorfor måtte Reagan fokusere så mye på akkurat Sovjet? Det fantes så mange andre fæle regimer der ute. Hva med ayatollaen av Iran?

«Jeg mener, denne son-of-a-bitch [Khomeini] er noe vi aldri har sett før. Han får Gorbatsjov til å se ut som en baby.»

Av ulike grunner endte Trump i 1987 aldri opp med å ta del i primærvalgkampen. Visepresident George H. W. Bush vant republikanernes kandidatur. Bush senior dro nytte av president Reagans popularitet. Selv om Bush hadde Dan Quayle som makker, var deres demokratiske motparter, Michael Dukakis og Lloyd Bentsen, for svake. Bush ble sverget inn den 22. januar 1989. Dette året skulle vise seg å bli begynnelsen for slutten for kommunismen og Sovjetunionen.

En vennligsinnet general

Trumps andre reise til Moskva skjedde sammen med hans rådgiver Howard Lorber i 1996. Lorber hadde allerede investert i ulike prosjekter i Russland på det tidspunktet, men det hadde ikke Trump. Noen måneder etter at Trump kom tilbake til New York, holdt han et møte i Trump Tower med den russiske presidentkandidaten Aleksándr Lebed, en general som under kuppforsøket i Moskva i 1991 hadde forsvart parlamentet. Lebed var i USA for å lokke utenlandske investeringer til Russland. Han fremhevet overfor amerikanerne at han var en solid demokrat, samtidig som at han viste velgerne hjemme at han hadde potensial til å bli en dugelig statsmann.

Samtalen mellom Lebed og Trump finner man utrolig nok en nærmest ordrett gjengivelse av i The New Yorker. Journalist og forfatter David Remnick skrev på en monumental profil om Trump, og var til stede.

Lebed sa til Trump:

«Jeg fortalte til New York Times at jeg snakket med deg fordi du er en profesjonell, en profesjonell av høyeste kvalitet. Når du investerer, investerer du i ordentlige saker. Seriøse prosjekter av høyeste kvalitet. De har å gjøre med viktige folk. Jeg ser på deg som en viktig person, derfor møter jeg deg.»

Etter at Trump hadde fulgt Lebed til heisdøren og sagt farvel, fortalte Trump Remnick at han trodde Lebed likte ham:

«Da vi gikk mot heisen, holdt han tak i meg, han hadde en god følelse. Han likte det jeg holder på med. Vet du hva? Jeg tror jeg gjorde en god jobb for landet vårt i dag.»

Lebed endte opp som nummer tre i presidentvalget det året, med 15 prosent av stemmene. Han vurderte også å stille som presidentkandidat mot Putin i 2004.

Penger strømmet inn fra Russland

Den kaotiske situasjonen i Russland på nittitallet, ledet til at mange velstående personer flyttet penger ut av landet. Bloomberg News oppsummerte situasjonen slik: I 1998 hadde Russland 40 milliarder dollar i innenlandsgjeld. Valutaen var i fritt fall. De russiske bankene vaklet. Fast eiendom i utlandet ble regnet som en sikker investering, og inntil i 2016 var det mulig for utlendinger å kjøpe eiendom i USA uten at det ble stilt spørsmål om kilden til finansieringen, så lenge kjøpet ble gjort kontant, uten finansiering med lån fra amerikanske banker. Et eksempel på en eiendomsmagnat som nøt godt av pengene fra utlandet var Donald Trump.

Trump World Tower åpnet i 2001, som landets høyeste boligkompleks. Bloomberg News fant at omtrent en tredjedel av enhetene ble kjøpt opp av personer eller selskaper med tilknytning til Russland eller dets naboland. For en annen Trump-eiendom i Florida var 200 av rundt 2.000 enheter eid av russere eller russiskamerikanere. I tillegg hadde en tredjedel av enhetene i Florida skjult eierskap gjennom LLC-selskaper.

Trump personlig har også solgt eiendom direkte til russiske oligarker.

Eiendomsmarkedet er egnet til hvitvasking av penger. Fast eiendom kan selges til overpris eller underpris. En leilighet eller et hus er like mye verdt som det selger og kjøper blir enige om.

Anormale salgssummer skaper mistanke om hvitvasking. Et eksempel var en eiendomsanskaffelse foretatt av den FBI-mistenkte hvitvaskeren Eduárd Nektalov. Han kjøpte en leilighet i Trump Tower for 1,6 millioner dollar i juli 2003, og bare én måned senere solgte han den til en ukjent kjøper for 500.000 dollar mer.

Trump personlig har også solgt eiendom direkte til russiske oligarker. En eiendom som Trump i 2004 kjøpte for 41 millioner dollar, ble solgt til Dmítrij Rybolovlev midt under krisen i boligmarkedet i 2008 for 95 millioner dollar – en økning på vanvittige 54 millioner. Det var på den tiden den høyeste prisen for et hus noensinne betalt i USA. Mange i eiendomsbransjen hevet øyenbrynene.

I februar i år solgte Trump-organisasjonen en penthouseleilighet i Trump Park Avenue til en kinesisk kvinne ved navn Angela Chen (aka Xiao Yan Chen) for 15,8 millioner dollar. Leilighetens antatte verdi var 14,3 millioner dollar. Leiligheten hadde ikke blitt lagt ut til salgs. Salgssummen vakte oppsikt, ettersom Angela Chen har komplekse bånd til kinesiske eliter, ifølge tidsskriftet Mother Jones.

Flertallet av de som bor i Trump Tower i New York har neppe noe med kriminell virksomhet å gjøre, men dette bygget har gjentatte ganger dukket opp i pressen som et tilholdssted for folk som har havnet på kant med loven. En russer ved navn Vjatsjesláv «Japonsjik» Ivankov hadde Trump Tower som operasjonssentral på nittitallet, ifølge The American Interest. Han var en lokallagsleder for den største russiske mafiafamilien. I 1997 ble han i USA dømt til ni års fengsel for utpressing.

Trump Taj Mahal Casino Resorts ble i mars 2016 pålagt en bot på 10 millioner dollar fra skattemyndighetene for brudd på lovene mot hvitvasking. FBI og europeiske politimyndigheter har lenge holdt øye med aktiviteten til russisk mafia. Korrupsjon og mafiøs virksomhet trives bedre i autoritære land, da eliten lettere kan la seg bestikke og gjøre gjenytelser til sine velgjørere. Britiske myndigheter tilegnet seg inngående informasjon om samarbeidet mellom russisk mafia og den russiske eliten gjennom en avhopper ved navn Aleksándr Litvinenko, en person vi skal komme tilbake til.

Tilfeldigheter, informasjonsutveksling eller komplott?

Tidlig på nittitallet var Christopher Steele stasjonert to år i Moskva for MI6, den britiske utenlandsetterretningen. Senere ble han leder av Russland-seksjonen i London. I denne perioden hadde Steele angivelig ansvar for oppfølgningen av avhopperen Litvinenko. I 2009 sluttet han i MI6 og startet et privat konsulentselskap. Dette selskapet ble under oppkjøringen mot presidentvalget i fjor hyret inn av amerikanske klienter (den ene antatt å være Jeb Bush) som ønsket bakgrunnsinformasjon om Trumps bånd til Russland.

Den russiske støtten til Donald Trumps valgkamp var angivelig ledet av president Vladímir Putin selv

Hvordan jobbet Steele med å sette sammen sine rapporter om Trump? Ifølge The Guardian hadde han neppe selv reist til Russland. Han brukte sine russiske kontakter til å samle inn informasjon. Disse kontaktene kan igjen ha betalt andre personer for opplysninger, de kan selv ha snakket med aktører, eller de kan ha brukt teknologiske verktøy til å gjøre opptak av intetanende, en frihet privatetterforskere noen ganger tar seg.

Russiske myndigheter skal ha utvekslet informasjon med Trump-organisasjonen i minst åtte år, oppga en kilde til Steele. Trump ønsket russisk etterretningsinformasjon om hans politiske motstandere, inkludert Hillary Clinton. Russerne ønsket informasjon om russiske oligarkers gjøren og laden i USA, som gjerne bodde i Trumps bygg. Den russiske støtten til Donald Trumps valgkamp var angivelig ledet av president Vladímir Putin selv. Målet skal ha vært å skape splittelse innen USA og innen den transatlantiske alliansen, følge to høytstående russiske kilder i Steele-mappen.

De sytten rapportene til Steele ble samlet i en mappe og lekket til nettstedet Buzzfeed i januar 2017. Mappen ble blankt avvist som falske nyheter av både Trump og russerne.

I rapportene ser man hvordan Steele underveis forsøkte å få bekreftet opplysninger. Han kom gjentatte ganger tilbake til sentrale spørsmål. Foruten generell bakgrunn og gjengivelser av intriger innen Trump-kampanjen og det russiske, politiske ledersjiktet, inneholdt mappen påstander om to alvorlige sammensvergelser:

For det første: Trump skal ha gått med på å legge russisk intervensjon i Ukraina død som en kampanjesak. I stedet skulle Trump vende blikket mot amerikanske kostnader for Nato-forpliktelser i Baltikum og Øst-Europa. (Her ser vi ekko av Trumps avisannonser og uttalelser i 1987, hvor han beskyldte allierte for manglende innsats – samtidig som at han holdt kjeft om aktiviteten til autoritære, aggressive regimer.)

Som motytelse skulle russerne gjennom såkalte varslernettsteder sette Clinton-kampanjen i forlegenhet gjennom lekkasjer av hackede e-poster fra Democratic National Committee. I denne første sammensvergelsen anvendte aktørene muldvarper i det demokratiske partiet, russiske emigranter i USA og offensive hacker/kyberoperatører basert både i USA og Russland. Disse aktivitetene kulminerte i forbindelse med Demokratenes landsmøte i juli 2016.

Den andre sammensvergelsen fulgte mønsteret fra den første, hevder mappen. Denne quid pro quo ble angivelig introdusert på et møte i Moskva i juli 2016 mellom Trumps utenriksrådgiver Carter Page og direktør av det russiske oljeselskapet Rosneft, Igor Setsjin: Trump skulle få fortsatt hjelp fra russerne frem mot presidentvalget, med hacking og bruk av botnets. I tillegg ville direktøren av Rosneft tilby Trump-rådgiverne provisjonen for en kommende privatisering og salg av 19 prosent av det statseide selskapet.

Som motytelse fra amerikanerne skulle Trump, dersom han vant valget, fjerne sanksjonene mot Russland som ble innført etter Ukraina-intervensjonen. Sanksjonene hadde skadet Rosneft betydelig. Russerne nevnte i forbifarten at de muligens satt på kompromitterende videoer av Trump, men de lovet at disse ikke skulle komme på avveie.

Steeles kilder oppga følgende: I perioden mars-september 2016 skal et (antatt russisk) selskap ha brukt botnets og pornotrafikk for å sende virus, plante lydopptakere, stjele data og foreta manipulasjonsoperasjoner mot lederskapet til Demokratene. Russerne og Trump-leiren skal ha betalt hackere kontant for bistand i denne prosessen, pengeoppgjør som skal ha blitt koordinert av én av Trumps advokater, Michael Cohen.

Trioen skal i New York ha utmeislet en fredsplan for Ukraina.

Den 13. oktober 2016, én måned før presidentvalget, ble e-poster fra Clintons kampanjeleder John Podesta offentliggjort av et varslernettsted. Den 28. oktober, elleve dager før valget, gjorde FBI direktør James Comey det kjent at tusenvis av Clintons e-poster på mirakuløst hadde blitt oppdaget på en ti år gammel laptop tilhørende den tidligere ektefellen til Huma Abedin, en av Clintons rådgivere. Abedin og hennes mann Anthony Weiner hevdet at hun aldri hadde brukt ektemannens laptop. Abedin hadde måneder i forveien levert alle sine enheter til FBI i forbindelse med granskningen av Clintons private server. FBI betviler ikke hennes versjon. I Senatets etterretningskomité i januar 2017 beskrev etterretningssjef James Clapper og senatorene Mark Warner og Mario Rubio russiske metoder for å plante mapper på andres datamaskiner, for deretter å varsle politiet (C-SPAN, 34:37-39:35).

Etter at Steele-mappen ble publisert, har følgende skjedd: En privatisering på 19,5 prosent av Rosneft ble gjennomført i desember 2016. I slutten av januar 2017 arrangerte en ukrainsk-amerikaner ved navn Alex Orónov et møte mellom Trumps advokat Michael Cohen, en russiskamerikansk forretningsmann ved navn Felix Sater og en ukrainsk politiker ved navn Andrii Artemenko. Trioen skal i New York ha utmeislet en fredsplan for Ukraina.

Artemenko hevdet at han hadde mottatt positive signaler fra Putins rådgivere. Fredsforslaget skulle blant annet innebære anerkjennelse av russisk råderett over Krimhalvøya og fjerning av sanksjonene mot Russland. Cohen overleverte planen til Trumps sikkerhetsrådgiver Michael Flynn i januar. Imidlertid ble Flynn fjernet fra stillingen noen dager senere, da pressen avslørte at han i all hemmelighet hadde snakket med Russlands ambassadør om sanksjonsspørsmålet før Trump-regjeringen tiltrådte. Etterforskere i CIA har fortalt BBC at russerne sitter på flere videoer av seksuell karakter fra Trumps besøk i Moskva og St. Petersburg.

Rapportene til Steele var skrevet fra juni til desember 2016. Det er for tidlig å vite hva som er sant og hva som er ryktemakeri i mappen. Mediene sliter med å faktasjekke påstandene. Høringene i Kongressen fremstår som kaotiske og farget av partipolitikk. FBIs etterforskning vet man nesten ingen ting om. Kanskje vil man aldri komme til bunns i det som skjedde. Relasjonen mellom kampanjen og russerne kan ha vært uskyldig eller den kan ha vært av en dypere karakter.

Etterord

Noen av personene nevnt i denne gjennomgangen har fått sin levealder forkortet. Aleksándr Lebed, som vurderte å stille som presidentkandidat mot Putin ved valget i 2004, døde da helikopteret hans styrtet i Sibir i 2002. Hvitvaskeren Eduárd Nektalov ble mistenkt for å ha samarbeidet med amerikanske myndigheter, og ble skutt på åpen gate på Manhattan i 2004. Aleksándr Litvinenko ble drept av radioaktiv te i London i 2006. Mafiamannen Vjatsjesláv Ivankov ble drept i Moskva i 2009. Olég Erovinkin, en tidligere medarbeider av Rosneft-direktør Setsjin, ble funnet død i baksetet på sin bil i Moskva i desember fjor. Han var antatt å være en kilde i Steele-mappen. Koordinator Alex Orónov ble funnet død rett etter at «fredsplanen for Ukraina» ble avslørt i vinter. Og den russiske FN-ambassadøren Vitálij Tsjurkin, mannen som i 1987 fikk i stand Trumps første reise til Moskva, ble funnet død i FN-bygningen i februar.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden