Murbrekkeren

Grete Brochmann gjorde en helt ny innvandringspolitisk debatt mulig.

Det er ti år siden det første Brochmann-utvalgets rapport ble levert. Minerva snakker med Grete Brochmann om hvordan innvandringsdebatten har endret seg siden da, og om hvilken rolle rapporten har spilt.
Det er ti år siden det første Brochmann-utvalgets rapport ble levert. Minerva snakker med Grete Brochmann om hvordan innvandringsdebatten har endret seg siden da, og om hvilken rolle rapporten har spilt.
Publisert Sist oppdatert

10. mai 2011 ble det første Brochmann-utvalgets rapport, Velferd og migrasjon: Den norske modellens framtid, levert til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Onde tunger sier om politikere at hvis det er et problem de virkelig ikke vil gjøre noe med, da lager de en utredning. Det er kanskje ikke helt sant, men det var i alle fall ikke gitt at akkurat denne rapporten skulle endre Norge. Rapporten som Grete Brochmann overrakte Lysbakken denne tirsdagen, var den 104. norske offentlig utredning under Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering, og den syvende bare i løpet av de første månedene i 2011 – og fikk dermed det offisielle navnet NOU 2011:7.

De fleste slike NOUer er for lengst glemt og forsvunnet i tidens elv. Brochmann-utvalgets rapport ble stående som et landemerke i innvandringsdebatten. Tre år senere kom den på tiendeplass i Morgenbladets kåring av våre viktigste NOUer gjennom tidene. Hadde en lignende kåring skjedd i dag, ville den antagelig snust på medaljeplass.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her