Merci beaucoup, Frankrike

Å tro på burkiniforbud er å tro på den liberale sekularismens impotens.

Publisert   Sist oppdatert

På fredag slo det franske Conseil d’Etat – som i dette tilfellet kan sammenlignes med høyesterett – fast at turistbyen Villeneuves-Loubets burkiniforbud var et «alvorlig og åpenbart ulovlig» inngrep i grunnleggende friheter. Det burde være verdt litt ettertanke hos både Frp-nestor Carl I. Hagen og Oslo Frps Aina Stenersen, som har signalisert sin støtte til et norsk burkiniforbud.

Samtidig er det selvsagt noe absurd ved det hele. Burkinien er et badeplagg som dekker store deler av kroppen, utviklet for å oppfylle konservative islamske regler for bluferdighet. For noen kan nok plagget ha en frigjørende funksjon, slik designeren bak, australske Aheda Zanetti, også har fremhevet, simpelthen fordi de samme bluferdighetskravene ellers kunne ha medført at de holdt seg borte fra strender og badeliv i det hele. Paradokset består likevel: De siste dagene har jeg sett flere dele gamle bilder av politifolk med målebånd, alvorlige menn i ferd med å utføre sin viktige oppgave, nemlig å se til at kvinners badedrakter dekket tilstrekkelig mye. Bildene står godt sammen med bildene av fransk politi rundt en kvinne på stranden i Nice, uten målebånd, men med bøteblokken fordi kvinnens påkledning ble sagt å være i strid med «god moral og sekularisme». Det er til å bli kvalm av.

Samtidig: ideene bak burkinien har mest til felles med ideene til de som sendte politimenn ut med målebånd.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her